Hitech hudpleie fra havet

Europeiske forskere og bedrifter vil skreddersy hudpleieprodukter fra Dødehavet.

Dødehavet inneholder 21 ulike mineraler som i alle år har vært kjent for å ha god virkning på plager som psoriasis, akne, og allergi- og solskadet hud.

Det store kosmetikkfirmaet Dead Sea Laboratories produserer allerede ulike hudprodukter med utgangspunkt i mineraler og slam fra Dødehavet. Men nå skal nye kosmetiske produkter på banen gjennom bruk av nanoteknologi og en mer tilpasset produksjon.

Pasienter med samme hudlidelse responderer nemlig ulikt på samme behandling. Dead Sea Laboratories ønsker en mer effektiv behandling gjennom små produksjonslinjer der kremer, oljer og salver tilpasses huden til den enkelte pasient.

Tilleggsbehandling

Markedet for hudkremer er stort; så mye som 2–3 prosent av verdens befolkning lider av psoriasis. I tillegg skaper hudallergi, solskadet hud, kviser og rynker et behov.

– Det er viktig å presisere at vi ikke snakker om et nytt legemiddel. Det nye hudproduktet skal være en tilleggsbehandling til tabletter og annen medisin som pasientene tar.

Det sier Ruth Baumberger Schmid i SINTEF, som er en av partnere i prosjektet. Hun forteller at det målbevisste arbeidet for en kosmetisk anvendelse av et produkt passer de norske forskerne godt

Beskyttelse

SINTEF har tatt jobben med å utvikle gode kapsler for mineralene det er snakk om. Tanken er også å kapsle inn A-vitamin som man vet har god virkning på syk hud. Én mulighet er å ha begge stoffene i samme kapsel – en annen er å ha to typer kapsler i kremen.

PILOTANLEGG: Dette anlegget, utviklet av en tysk bedrift, skal produsere små volum av både kapsler, nanopartikler og selve kremen. Foto: SINTEF

PILOTANLEGG: Dette anlegget, utviklet av en tysk bedrift, skal produsere små volum av både kapsler, nanopartikler og selve kremen.
Foto: SINTEF

– Vi legger vekt på å lage kapslene slik at de er uavhengige av hvilket stoff som skal innkapsles. Og vi snakker om ørsmå kapsler, bare 300–400 nanometer store, sier Schmid. – De verken sees eller kjennes.

– Hvorfor kapsler?

– Innkapsling betyr beskyttelse. Vitamin A er for eksempel ustabilt i kontakt med luft, vann og varme. I tillegg gir liten mengde ingen virkning, og for mye kan gi kløe og irritasjon. Gjennom en kapsel kan vi få riktig mengde A-vitaminer dosert ut på rett sted på huden.

Schmid forteller at kapslene må ha riktig størrelse. De som blir laget i SINTEFs laboratorier, er noe større enn nanokapsler. Kapslene trenger inn under den ytterste hornhuden og ned til epidermlaget, men går ikke videre til hudlaget innenfor (dermis). Lages kapslene for store (mikronkapsler), fester de seg ikke på huden, men blir vasket av. Lages de for små, kan de trenge gjennom huden og inn i kroppen, og det er ikke ønskelig.

Ulike oppgaver

En rekke partnere er inne i prosjektet der forskningsinstitusjoner og små/mellomstore bedrifter i Europa samarbeider.

Partene vil bruke bioteknologi til å finne hudegenskaper som er karakteristiske for en bestemt sykdom, og så benytte nanoteknologi til å utvikle en tilpasset behandling. Deretter vil de teste giftighet og effektivitet av produktene, etablere pilotanlegg for produksjon, og databaser for å samkjøre hudtype med egnet behandling for hver enkelt pasient.

Forskningspartene utfører varierte oppgaver. Mens belgiske forskere dyrker kunstig hud så de kan teste nye produkt direkte på for eksempel psoriasishudceller, designer en tysk partner en helt ny produksjonslinje med produksjon i det små. To spanske og israelske partnere leter etter relevante egenskaper og kjennetegn i huden på at den ikke er frisk, mens en annen spansk partner tester om produktene er giftige.

Når det gjelder lagringsmedium for mineraler og/eller A-vitaminer, lager et israelsk universitet stabile saltkrystaller i olje, tyrkiske forskere tester liposomer (små bobler laget av et materiale som ligner på en cellemembran), mens SINTEF og forskere i Pisa arbeider med kapsler i polymer.

Utvelgelse

Ruth Baumberger Schmid forteller at de har et langt lerret å bleke før målet nås:

– Vi startet i 2008 med en rekke typer nanokapsler og spesifikke kjennetegn i huden. Etter hvert har analyser på effekt og giftighet snevret inn dette antallet, og nå har partnerne samlet seg om 7–8 typer kapsler og noen få hudparametre. Av disse skal 3–4 testes klinisk.

For vår del må vi bevise at kapslene våre ikke inneholder noen rester av skadelige stoffer som er forbudte i kosmetiske produkter, sier hun.

Det er ennå ikke avgjort hvilke kapsler som velges for endelig produksjon.

Tiden fram til høsten 2012 vil gå med til oppskalering, kliniske studier og til å teste ut utvalgte prototyper.