Gammel årgang: REIST LANGT

  • Publisert 08.09.10

Et pilegrimsmerke fra Santiago de Compostela, funnet under korgulvet i Alstahaug kirke på Helgeland, vitner om at også Norge var en del av det katolske Europa i middelalderen.

Pilegrimsmerker – bevisene på gjennomført pilegrimsferd – fulgte ofte den som hadde foretatt reisen, i graven. Det er derfor tenkelig at dette merket stammer fra en ødelagt grav. Mange pilegrims-merker er også funnet i alterskap, i tilknytning til altere og i kirkegulv. Funn i kirkegulv er vanligst fra og med 1400-tallet, og pilegrimsmerker kan fra da av ha blitt puttet inn i gulvsprekker som offer. De fleste pilegrimsmerkene var masseprodusert og støpt i bly. En helt spesiell form for merker var kamskjellene som ble solgt i Santiago de Compostela i det nordvestre Spania. Kamskjellet var apostelen Jakobs ikonografiske kjennetegn, og symboliserte dessuten pilegrimsvesenet i sin alminnelighet. Dette merket er nå i NTNU Vitenskapsmuseets samlinger.