Skandinavias velferdsmodell slår sprekker

I Skandinavia garanterer staten for et likt helsetilbud til alle. Men helseforskjellene er likevel større enn ellers i Europa.

Tallenes tale er klar: Det er ikke Skandinavia, men Tyskland, Frankrike, Sveits og Benelux-landene som har de minste helsemessige forskjellene i befolkningen. Tallene er innrapportert ut fra innbyggernes selvopplevde helse, og sammenligningene er gjort innenfor hvert land.

Det er Terje Andreas Eikemo ved SINTEF Helse som har tatt doktorgrad på temaet ved NTNU. Han har utført den største, kvantitative, sammenlignende helseundersøkelse i Europa noensinne, basert på data fra European Social Survey.

Stat, familie eller marked?

Eikemo har vurdert ulike velferdsmodeller ut fra ansvarsfordelingen mellom stat, familie og marked.

– I Norden bidrar vi til fellesskapet gjennom relativt høye skatter og avgifter, og regner til gjengjeld med at staten tar vare på oss om vi havner i vanskeligheter. I Sør-Europa utgjør familien sikkerhetsnettet. I Storbritannia er markedet viktig – for eksempel gjennom private forsikringsordninger, og i sentral-Europa får man ytelser etter hvor godt man tjener fra før, sier forskeren.

Forklaringer

At det er større helsemessige forskjeller i Skandinavia enn i sentral-Europa, kan skyldes flere ting. Eikemo tror at bakenforliggende sosiale, historiske og kulturelle faktorer skaper ulikheter i utgangspunktet. Dette blir det vanskelig for velferdsstaten å bøte på i etterkant.

Han trekker også fram immigrasjon som en forklaring på store helseforskjeller. Dette er folk med lite ressurser, som ikke bruker helsetjenestene i større grad.

– Helse er et godt mål på hvordan en velferdsstat fungerer, sier Eikemo. – I Norge har vi et likhetsideal der vi er opptatt av at utfallet av god helsebehandling skal bli likt for alle. Derfor bør disse tallene være interessante, mener SINTEF-forskeren.

Åse Dragland