Fant risikogener for lungekreft
Gener som øker risikoen for lungekreft uavhengig av røyking, er kartlagt av en internasjonal forskergruppe. Norske forskere og norsk blod er med.
For første gang identifiseres et viktig genetisk område som gir økt risiko for lungekreft.
Folk som har én kopi av denne genetiske varianten, har en 30 prosent større risiko for å få lungekreft. Dette gjelder annenhver europeer.
De som har to kopier av genvarianten har 80 prosent økt risiko for å utvikle lungekreft. Det gjelder én av ti europeere.
Blodprøver fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er brukt i studien, og forskere fra NTNU og HUNT har bidratt til å kartlegge den genetiske varianten.
Arbeidet presenteres i Nature sammen med to andre studier som identifiserer en sammenheng mellom genetisk variasjon på kromosom 15 og lungekreft.
De tre forskergruppene er ikke enige om linken er direkte, eller om den er mediert gjennom nikotinavhengighet.
Genene kan avgjøre
Hvert år dør over en million mennesker av lungekreft. Lungekreft er den kreftformen som krever flest menneskeliv i et globalt perspektiv.
Kjente behandlingsmetoder har begrenset effekt, og normalt er bare femten prosent av pasientene i live fem år etter at diagnosen er stilt.
Røyking er klart den viktigste årsaken til lungekreft, men genene spiller også en avgjørende rolle for hvem som utvikler sykdommen.
Til tross for omfattende forskningsinnsats har vi så langt hatt begrenset kunnskap om hvilke gener som er involvert.
Den nye studien innebærer et viktig gjennombrudd som kan gjøre det enklere å identifisere risikogrupper og iverksette forebyggende tiltak.
Blodprøver fra Nord-Trøndelag og Tromsø
– For å kunne si sikkert hvilke genvarianter som gjør oss sårbare for en spesiell kreftsykdom, kreves det et stort antall prøver både fra personer som har fått sykdommen og fra friske såkalte kontroller, forteller professor Hans Krokan ved NTNU.
– Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å få tilgang til et tilstrekkelig stort antall, sier han.
– Vi har bidratt med prøver fra rundt 235 deltakere i helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag og Tromsø som seinere har utviklet lungekreft, og et litt større antall friske.
Disse prøvene, sammen med prøver fra en rekke andre europeiske land, ble underlagt omfattende genetiske analyser. Totalt ble nesten to tusen prøver fra lungekreftpasienter undersøkt.
– Den mest aktuelle genvarianten som ble funnet å opptre hyppigere hos de med lungekreft, ble analysert på et enda større antall pasienter, sier Krokan.
Nasjonal biobank
Gjennom teknologi-plattformen Biobanker for helse (Biohealth Norway) er det etablert en nasjonal samling av biologiske prøver og opplysninger fra folkhehelseundersøkelser fra flere norske fylker.
HUNT biobank er en nasjonal biobank. Her oppbevares betydelige deler av samlingen som utgjør Biohealth Norway.
Materialet skal brukes i genetisk epidemiologisk forskning. Innsamlingen pågår fortsatt. Målet er at samlingen skal omfatte prøver og opplysninger fra rundt 450 000 individer, det vil si omtrent ti prosent av den norske befolkningen.
HUNT biobank oppbevarer nær halvparten, og er dermed en nasjonal biobank.
Må ha store samlinger
– Mange sykdommer skyldes en kombinasjon av gener og miljø. Bare gjennom omfattende analyser av gener og levekår hos et stort antall personer kan vi finne ut hvorfor enkelte utvikler bestemte sykdommer, mens andre forblir friske.
Biohealth Norway er etablert for at Norge skal kunne spille en viktig rolle på den internasjonale forskningsarenaen, sier Kristian Hveem, daglig leder i HUNT biobank.
– Med en så omfattende samling vil vi i større grad kunne gi et balansert bilde på hvor mye av sykdomsutviklingen som skyldes arv, og hvor mye som kan tilskrives miljø.
– Jeg tror at vi i årene som kommer vil se stadig flere forskningsprosjekter av denne typen, og det norske materialet vil derfor bli stadig mer verdifullt, sier Hveem.
Forskerne ved NTNU går nå videre med dette prosjektet, blant annet ved å undersøke rundt 500 tilfeller av lungekreft ,og et enda større antall kontroller fra de norske helseundersøkelsene.
Forskere fra 20 land
Studien som nå foreligger er et resultat av forskning som er initiert og ledet av IARC, som er en del av WHO (Verdens helseorganisasjon) og inngår i FN-systemet. Forskere fra 20 land har deltatt.
IARC, som er lokalisert i Lyon i Frankrike, koordinerer og utfører epidemiologisk forskning og laboratorieforskning på årsaker til kreft.
NTNU og IARC inngikk en samarbeidsavtale i 2007, og den norske deltakelsen i lungekreftprosjektet er det første resultatet av avtalen.
Den norske delen av studien ble ledet av professor Hans Krokan i samarbeid med professor Frank Skorpen, stipendiat Maiken Bratt Elvestad, professor Kristian Hveem og professor Lars Vatten, alle ved NTNU.
Referanser:
Rayjean J. Hung et. al.; A susceptibility locus for lung cancer maps to nicotinic acetylcholine receptor subunit genes on 15q25; Nature; 3. april 2008; doi:10.1038/nature06885.
Christopher I. Amos et. al; Genome-wide association scan of tag SNPs identifies a susceptibility locus for lung cancer at 15q25.1; Nature Genetics; 3. april 2008; advance online publication.
Thorgeir E. Thorgeirsson et. al.; A variant associated with nicotine dependence, lung cancer and peripheral arterial disease; Nature; 3. april 2008; vol 452, doi:10.1028/nature06846.
Av Reidun Mangrud
