Kommentar: Snart verdens tredje hyppigste dødsårsak

FOR TI ÅR SIDEN var det få som hadde hørt om kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). I dag er denne alvorlige sykdommen prosjektert til å bli verdens tredje hyppigste dødsårsak innen år 2020.

At vi relativt plutselig har blitt klar over at kols finnes, og at den finnes i så stort omfang verden over, er imidlertid ikke det samme som å si at sykdommen er ny og at den kommer som kastet over oss.

Første gang folk for alvor fikk opp øynene for kols som et samfunnsproblem, var i 1952 i London, når ekstrem smog (tåke forårsaket av luftforurensning) førte til at flere tusen personer fikk lungebetennelse og kronisk bronkitt, med påfølgende dødsfall. Dette førte til en omfattende bølge av forskning på det vi i dag kjenner som kols, men som fram til nylig gikk under mange andre navn – kronisk bronkitt, emfysem, kronisk ikke-spesifikk lungesykdom og kronisk luftveis-obstruksjon bare for å nevne noen.

RØYKING GIR STØRST RISIKO • Grovt sett kan man si at kols er relatert til den samlede mengde skadelige partikler et menneske inhalerer i lungene i løpet av et liv. Passiv røyking, langvarig yrkesmessig eksponering for støv eller kjemikalier og luftforurensning, både innendørs og utendørs er alle risikofaktorer for kols. I tillegg spiller genetiske faktorer en rolle.

Men uansett hvordan man vrir og vender på det, er egen røyking den aller viktigste risikofaktoren. Hele to av tre kols-tilfeller kan tilskrives aktiv sigarettrøyking. Det er også et klart dose-respons forhold mellom kols og røyking – jo mer man røyker jo, større er sjansen for å utvikle kols. Man estimerer at mens ca 1 av 14 nordmenn har kols totalt sett, har 1 av 5 storrøykende nordmenn kols (storrøykende er her definert som å ha røykt 20 sigaretter om dagen i minst 20 år).

Kols er en sykdom med varig innsnevring av luftveiene, betennelse og ødeleggelse av alveolene i lungene. For pasienten selv kan det føles som å konstant puste gjennom et sugerør, noe som sammen med omfattende hosting gjør det vanskelig å føre et normalt liv. Personer med kols vegrer seg ofte for å være med på sosiale aktiviteter, både på grunn av fysiske begrensninger og på grunn av en sterk psykisk belastning.

Vissheten om hyppige hosteanfall kan være tilstrekkelig til at en person med kols vegrer seg for å oppsøke for eksempel kino eller teater. Forskning har vist at kolspasienter i større grad enn befolkningen generelt går inn i sosial isolasjon og depresjoner som følge av sin sykdom.

VIL ØKE HOS KVINNER • I dag regner vi med at ca 200 000 nordmenn har kols, men at mindre enn halvparten av disse har fått diagnosen. Dette har å gjøre med at sykdommen utvikler seg langsomt over tid, og folk ikke oppsøker lege på bakgrunn av tidlige symptomer slik som hoste og tung pust. Man avfeier lett disse symptomene som generell dårlig form, tegn på at man blir eldre eller røykhoste. Dette er synd siden tidlig diagnostisering gir bedre og mer effektiv behandling. Selv om kols aldri kan kureres, kan tidlig medikamentell behandling sammen med røykeslutt og en generell endring i livsstil bremse sykdomsutviklingen.

I et samfunnsperspektiv kan vi til dels se kols i sammenheng med nasjonens røykevaner. Siden kols er et resultat av langvarig eksponering for skadelige inhalerte partik- ler, kan vi i stor grad relatere det sykdomsomfanget vi ser i dag, til røykevanene hos nordmenn for ca 30 år siden. Dette er mye av grunnen til at kols i dag, er mer utbredt blant menn enn blant kvinner – for 30 år siden var det langt flere menn enn kvinner som røykte. Fram til i dag har imidlertid røyking blitt vanligere blant kvinner og gått ned blant menn, hvilket nok vil føre til at sykdommen vil øke i omfang blant kvinner i løpet av de kommende årene.

EKSPLOSJON I U-LAND • Men et samfunnsperspektiv bør ikke begrenses til et nasjonalt nivå. At kols er prosjektert til å bli verdens tredje hyppigste dødsårsak i år 2020, har ikke hovedsakelig med norske røykevaner å gjøre. Hvis vi får et scenario i kjølvannet av røykeloven, hvor stadig færre begynner å røyke og stadig flere lykkes i å slutte, kan vi om en 30 års tid sågar gå inn i en ny fase hvor kols i Norge minker i omfang. I utviklingsland, derimot, er det forventet at kols kommer til å eksplodere i omfang i løpet av de kommende 20-30 år.

Dette har dels med røyking å gjøre, men i stor grad også med innendørs luftforurensning forårsaket av fossile brennstoffer i dårlig ventilerte rom – dette er særlig et problem for kvinner som fremdeles har hovedansvar for matlaging i ikke-vestlige land. Kampanjer for å øke bevisstheten blant folk om sammenhengen mellom skadelige partikler i lufta og kols bør således rettes mot både i-land og u-land i tiden framover, for på sikt å få bukt med det som snart er verdens tredje hyppigste dødsårsak.

 

Av Ane Johannessen