Veiene skal klimasikres

Veier renner bort, og bruer raser sammen under voldsomme vannmasser. Det er på tide å bringe klimadata med i betraktningen når man bygger veier, mener forskere ved NTNU.

Veinettet påvirkes av nedbør, vind og temperaturforholdene. Dette er elementer som har innvirkning på steinsprang, fjell- og snøskred, flom og erosjon, og is og snø på veibanen.

Klimaforskningen konkluderer entydig med at det blir endringer i årene som kommer.

De fleste klimaforskere mener vi står overfor en økning i den globale temperaturen på mellom en og seks grader frem til 2100, avhengig av hvilke modeller som brukes.

Dette vil – i en eller annen grad – føre til mer vind og nedbør, som igjen vil føre til flere flommer, skred og slitasje på veinettet.

For å møte disse utfordringene har Statens vegvesen, i samarbeid med blant andre NTNU, satt i gang forskningsprosjektet Klima og transport, der målet er å komme fram til nødvendige tiltak.

Reviderer «bibelen»

«Bibelen» kalles den populært, Staten vegvesens håndbok for dimensjonering av norske veier. Vær- og klimamessige faktorer har hittil i svært liten grad vært med i regnestykkene til norske veiingeniører.

– Dette er allerede langt på vei innarbeidet i våre naboland, så Norge henger litt etter her, forklarer professor Ivar Horvli ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU.

Professor Ivar Horvli ved NTNU

Professor Ivar Horvli ved NTNU

Horvli skal lage nye nedbrytingsmodeller for norske veier. Det betyr at han skal se på hvilke faktorer som sliter på veiene våre. Det er også startet et felles nordisk prosjekt i Vegvesenets regi innenfor dette feltet.

Opprusting

Forverrede klimabetingelser vil bety opprusting og endret materialvalg ved bygging av veier. I tillegg vil veiene trenge mer vedlikehold. Sikkerhetsvurderingene av veistrekninger vil også kunne bli endret.

For å unngå telehiv, skal i tillegg stamveier frostsikres. Klimafaktorer som sommertemperatur og nedbør bør også inkluderes i framtida.

Et par graders forskjell i sommermånedene har ikke så mye å si, mener Horvli.

Annerledes er det med vinteren, særlig i innlandsstrøk med vanligvis kalde og stabile vintre.

At temperaturen svinger rundt frysepunktet, betyr langt flere tilfeller av overgang fra vann til is, og tilbake til vann igjen. For veiene er dette dårlig nytt. Telehiv, krakelering av veidekke, utvasking av masse betyr kortere levetid.

Både pluss og minus

Langs kysten vil fravær av kuldeperioder gi mindre nedbryting av veiene ved at telehiv og teleløsning unngås.

På den annen side kan en forverret klimasituasjon medføre at veiene skylles bort av store og hyppige nedbørsmengder.

Distriktene kan oppleve den største forverringen av veinettet. Småveiene er nemlig dimensjonert svakere enn veier med stor trafikkbelastning.

– Kommunal- og fylkesveier vil derfor raskt bli taperne i dette bildet, mener Horvli.

Oftere stengt pga rasfare

Vårt moderne samfunn er avhengig av et fungerende og trygt veinett. Endret klima utfordrer derfor ikke bare sikkerheten til trafikanter og veiarbeidere. Det handler også om samfunnssikkerhet.

Professor Harald Norem ved NTNU deltar i et delprosjekt som skal studere hva endrede klimabetingelser betyr for skredfaren langs veiene.

Han mener at klimaendringene vil gi større og hyppigere skred, med større skader enn vi er vant til. Risikovurderingene må derfor revurderes.

– Vi må godta hyppigere stengninger av norske veier, sier han.

Ikke alle eksisterende skredsikringer er tilfredsstillende.

– Beredskapen er bra for tørr- og vår snø i skred. Problemet er «sørpeskred», sier Norem.

Budsjetter under press

Prosjektet Klima og transport skal også se på den sannsynlige kostnadsutviklingen som følge av klimautfordringene.

Store utbedringer av eksisterende veier, hyppigere og større reparasjoner, mer vedlikehold og kraftigere dimensjonering av nye veier, tilsier at framtidens samferdselsbudsjett blir satt under press.

NTNUs Geografisk institutt har laget rapporten Vannlandet 2050 – som varsler større og flere naturkatastrofer .