Gangfelt gir falsk trygghet
– Dårlige gangfelt øker ulykkesrisikoen. Sikkerheten for fotgjengerne ville mange steder vært bedre uten oppmerket gangfelt, mener NTNU-professor.
– Samfunnet kan spare millioner i ulykkeskostnader ved å fjerne dårlige gangfelt og oppgradere andre.
Det sa professor Stein Johannessen ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU i et foredrag på Kursdagene på NTNU i dag.
Han vil også åpne for en generell fartsgrense på 40 kilometer i timen i sentrumsområder med blandingstrafikk, og utfordrer Trondheim kommune til å sette i gang et pilotprosjekt med en slik fartsgrense.
Farlig sebra
Regjeringens tiltak mot virkningene av finanskrisa omfatter blant annet investerings- og vedlikholdstiltak for vegnettet.
– En massiv nasjonal satsing for oppgradering av gangfeltene bør være med blant disse prosjektene, mener Johannessen.
Han feller en hard dom over flertallet av dagens tradisjonelle sebraoppmerkede gangfelt.
– De fleste er preget av dårlig oppmerking, sviktende vedlikehold, for høy fart og dårlig trafikksikkerhet. Sikkerheten for fotgjengerne ville mange steder vært bedre uten oppmerket gangfelt, sier Johannessen.
Både norsk og svensk forskning viser at sebraen kan være et farlig dyr. På en vei med fartsgrense på 50 kilometer i timen og ingen spesielle tiltak for å redusere farten i forbindelse med gangfeltet, er faren for å bli påkjørt større i sebrastripene enn om gangfeltet ikke var der.
– Undersøkelser viser at et sebraoppmerket gangfelt uten spesielle fartsdempende tiltak vil øke tallet på fotgjengerulykker med 28 prosent, sier Johannessen.
Lønnsom oppgradering
En masteroppgave ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU i 2008 tok for seg et representativt utvalg på 31 gangfelt i Trondheim, og fant at flertallet ikke holdt mål i forhold til Vegdirektoratets kriterier.
Men den viste også at en oppgradering av gangfeltene vil være svært lønnsomt.
– Trondheim har rundt 4000 gangfelt. Om byen fjerner 1000 av dem og oppgraderer de resterende 3000, vil det koste rundt 75 millioner kroner.
– Men det vil samtidig gi en årlig reduksjon i ulykkeskostnader på det dobbelte, rundt 150 millioner kroner, sier Johannessen.
Motstand
Han regner med at fjerning av gangfelt vil møte motstand. Mange er anlagt etter krav fra foreldre eller lokale foreninger, ut fra forestillingen om at det vil gi større trafikksikkerhet for fotgjengerne.
– Realiteten er imidlertid at om gangfelt uten lysregulering skal gi økt trafikksikkerhet, må de kombineres med tiltak for å få ned farten, ned mot 40 kilometer i timen, mener Johannessen.
Blant de viktigste tiltakene er opphøyde gangfelt, utvidelse av fortauet for å gi kortere kryssing, refuge i midten og bedre belysning.
Slike tiltak vil gi lavere fart, enklere og raskere kryssing for fotgjengerne, bedre overholdelse av bilførernes vikeplikt og, fremfor alt, langt bedre sikkerhet.
Kompromiss om fartsgrense
Johannessen ønsker også å myke opp nullvisjonens kriterium om en fartsgrense på 30 kilometer i timen på steder der fotgjengere kan bli påkjørt.
– En slik fartsgrense krever relativt omfattende fartsdempende tiltak. Dermed møter den også motstand og blir vanskeligere å gjennomføre utenfor rene boligstrøk. Det beste kan dermed bli det godes fiende, sier han.
– En fartsgrense på 40 km/t vil gi en betydelig redusert dødsrisiko ved påkjørsler, rundt en tredel av tilsvarende ved 50 km/t. Samtidig kan den innføres med enklere fartsdempende tiltak og mindre negative konsekvenser for busser, utrykningskjøretøyer og yrkestransport.
– Det er dermed større sjanse for at en slik fartsgrense blir allment akseptert og gjennomført.
Johannessen utfordrer Trondheim kommune til å starte et pilotprosjekt med fartsgrense på 40 km/t i hele Midtbyen.
– Erfaringene fra svenske kommuner som har forsøkt det samme, blant dem Malmö, er positive.
– I dag er det rett nok ikke hjemmel for å sonemarkere en fartsgrense på 40 km/t, men mitt inntrykk er at ledelsen i Vegdirektoratet ganske raskt vil gi grønt lys til et slikt pilotprosjekt, dersom Trondheim søker, sier Johannessen.