Sikker til sjøs

«God kommunikasjons- og formuleringsevne er avgjørende for å kunne ha en god tankeprosess.»

MINI-CV

  • Professor i marine konstruksjoner
  • Leder for Centre for Ships and Ocean Structures
  • Rangert som en av landets fem beste teknologiprofessorer
TORGEIR MOAN (62) er utpekt som en av landets fem beste teknologiprofessorer.

Han utdannet seg som sivilingeniør i bygg, drømte om å forske på matematikk, i 1972 ble Torgeir Moan overtalt til å begynne på Marin teknikk. Lokkematen var de store utfordringene som begynte å tegne seg i offshorevirksomheten.

Valget ble særdeles lykkelig. Moan nyter i dag stor respekt for sin faglige innsats og er en av to nordmenn som har blitt valgt inn i ærverdige The Royal Academy of Engineering i England.

Han er valgt inn i de tre norske vitenskapsakademiene, og som «fellow» i flere amerikanske og internasjonale ingeniørorganisasjoner. Dessuten har han hanket inn høythengende æresbevisninger fra både inn- og utland. Han er hyppig sitert i internasjonale publikasjoner og ble i bladet Kapital nylig utpekt som en av landets beste teknologiprofessorer.

Moans fagfelt handler om å forstå og beskrive hvordan sjøen virker på skip og oljeplattformer. Professoren har vært særlig opptatt av sikkerhetsproblemer rundt skipskonstruksjoner og plattformer.

Geminis intervju med ham skjedde tilfeldigvis dagen etter den tragiske ulykken med ankerhåndteringsskipet Bourbon Dolphin, som kantret ved Shetland den 12. april.

Har du noen teori om hva som skjedde?

– Jeg var i embets medfør hos Det Norske ?Veritas da ulykken ble kjent. De første nyhetsmeldingene var sparsomme, men førte uvilkårlig til mye diskusjon. Jeg har helt klart noen tanker om hva som kan ha skjedd. Jeg har lært meg at det fins mange mulige årsaker knyttet til tekniske og ikke minst menneskelige og organisatoriske forhold, og at det er viktig å ha en åpen tilnærming når en vil finne ut hva som har gått galt.

Du ble leder av et av de første sentrene for fremragende forskning som ble opprettet sommeren 2002. Før året var omme, var Centre for Ships and Ocean Structures (CeSOS) i full virksomhet. En internasjonal ekspertkomité gjennomførte midtveisevaluering og tildelte karakteren «eksepsjonelt bra». Hvordan har du jobbet for å komme så langt?

Mye! Jeg har aldri hengt så hardt i stroppen som nå. Og det samme skal sies om mange andre i CeSOS.

Mye tid går med til å velge ut de rette personene. I tillegg til faglig kompetanse, vektlegger jeg god kommunikasjons- og formuleringsevne, som er avgjørende for å ?kunne ha en god tankeprosess. De fleste stillingene er midlertidige, og vi bruker mange stipendiater og postdoktorer. Dette medfører mer administrasjon enn jeg strengt tatt setter pris på, men har gitt gode resultater. Men den viktigste oppgaven har vært å skjøtte mine forskeroppgaver.

Hva er du mest stolt over å ha fått til?

– Faglig vellykkethet måles i vitenskapelige artikler, og vi har produsert mange. Ellers er jeg fornøyd med at vi har fått til et godt samarbeid mellom mange og forskjellige fagfelt. Vi har trukket til oss norsk og internasjonal kompetanse og har frambrakt ny kunnskap på mange felt. Vi jobber innenfor tre hovedområder: konstruksjonsteknikk, hydrodynamikk og reguleringsteknikk.

Kan du vise til konkrete resultater?

– Da vil jeg trekke fram ny kunnskap om væskeslag i tanker, som bidrar til utvikling av nye tankskip for gasstransport. I dette arbeidet har professor Odd Magnus Faltinsen vært sentral innenfor hydrodynamikken, samtidig som vi har fått til en god kopling mot konstruksjonsteknikken.

Ellers vil jeg trekke fram de resultatene vi har kommet fram til innenfor sikkerhetsanalyse av marine operasjoner, slik som laste- og losseoperasjoner på offshorefelt.

Innenfor havbruket er utfordringen å finne tekniske løsninger for oppdrettsanlegg til havs. Konstruksjonen må tåle mye juling på havoverflata, og vi ser på muligheter for å minske belastningen ved å senke anlegget under overflata. Arbeidet kobles også til fiskevelferd.

Videre har vi flere prosjekter innen plattformteknologi, der utfordringene tradisjonelt er å mestre bølger, vind og strøm. I forbindelse med petroleumsutvinning i Nordområdene har is kommet til som en tilleggsdimensjon. Oljeinstallasjoner i Barentshavet må tåle is om vinteren og bølger om sommeren. Vi gjør grunnleggende undersøkelser som kan få enormt stor betydning.

Hva er drivkraften for å jobbe så iherdig?

– I hvert fall ikke lønna! Men akademia byr på en frihet av en annen verden, sammenlignet med å arbeide i industrien. Vi har stor mulighet til å definere oppgavene sjøl og tenke langsiktig. Å møte så mange unge, dyktige mennesker er også en berikelse. Jeg elsker å diskutere med ungdom – det holder meg ung i både sinn og skinn.

Og de største utfordringene framover?

– Kortversjonen er tryggere og raskere skip, mer robuste oljeplattformer, ny teknologi som kan øke norsk produksjon av sjømat og utnyttelse av fornybar energi fra havet. Det siste omfatter både bølger, strøm og vind.

Av Synnøve Ressem

FLERE NYHETER FRA GEMINI.NO

Laste ikon
LASTER INNHOLD