Boksing og demokrati

  • Av
    Publisert 14.05.07
    tidligere journalist i Gemini, i dag redaktør i Universitetsavisa

Litteraturviter Bodil Børset analyserer radiomediets utvikling gjennom sportssendinger. Hun bruker fem legendariske boksekamper som eksempler.

– Å få radioapparatet ut i hjemmene til vanlige folk var et demokratiseringsprosjekt. Radioen skulle være for alle, sier førsteamanuensis Bodil Børset ved NTNU.

– Siden boksing var den virkelig store folkesporten, ble overføring fra boksekamper et viktig middel i denne demokratiseringsprosessen, sier hun.

Stillingen hennes er delt likt mellom Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap og Kunnskapsparken Faros.

Den siste av duellene Børset har sett på, ble utkjempet mellom amerikaneren Joe Louis og tyskeren Max Schmeling i 1938.

Kampen ble fulgt av sytti millioner radiolyttere over hele verden. Halvparten av alle amerikanere satt klistret til radioapparatene og fulgte kampen, som endte med at Louis slo knock out på Schmeling etter to minutter og fire sekunder.

Fjernsyn på radio

Slagordet «Fjernsyn er best på radio» illustreres til fulle gjennom den enorme oppslutningen radiomediet fikk som formidler av store sportsbegivenheter.

På våre egne breddegrader ble Per Christian Andersen, som kommenterte Bronsekampen under Berliner-OL i 1936, en legende.

Å drive denne typen formidling var, og er, svært utfordrende – man skal både formidle hva som skjer på en hurtig og presis måte, samtidig som man formidler stemningen omkring det som skjer på banen eller i ringen.

Etermediet som sportsformidler utviklet seg i takt med den teknologiske utviklingen, forteller Børset.

– Fra 1920-tallet endret radioen karakter, fra en ren signalteknologi der meldinger gikk fra ett punkt til ett annet, til å sende fra ett punkt til mange, sier hun.

Krystallapparater

Utviklingen hadde også å gjøre med teknologien. Den mest vanlige radiomottakeren på 1920-tallet var krystallsett med høretelefoner.

I løpet av 1920-tallet ble kvaliteten forbedret etter at man begynte å bruke forsterkende vakuumrør. Oppfinnelsen av forsterkeren revolusjonerte radioen. Radioen ble et nyhets- og underholdningsmedium for et større publikum.

Men de første fjernkringkastingene av sportssendinger skjedde før radioens æra. Da var telegrafen mediet.

Den første boksekampen som Børset studerte, gikk av stabelen allerede i 1900: verdensmesterskapet i tungvektsboksing i Brooklyn, New York, og kampen sto mellom to legendariske boksere, Jim Corbett og Jim Jeffries. Jeffries vant over Corbett på knockout etter 23 runder.

– Under kampen satt en telegrafist ringside og sendte rapport om kampen ved hjelp av morsesignaler. Den tidligere tungvektsbokseren Jack Root hadde et lokale i Chicago hvor han rigget opp en mottaker hvor en telegrafist tok i mot signalene.

– Root oversatte og dramatiserte denne informasjonen til et publikum som hadde betalt inngangspenger. Dette regnes som den første overførte boksekampen, da med telegraf og ikke radio, forteller Børset.

Da radioen slo telegrafen

Den Den andre kampen gikk i 1921, og var den første som ble overført i radio, mellom afroamerikaneren Jack Dempsey og franskmannen Georges Carpentier.

– I 1921 hadde folk flest ikke ennå radioapparater hjemme. Også denne kampen ble overført til forsamlingslokaler, der radioamatørene hadde rigget opp radiomottakere, og hvor publikum betalte inngangspenger for å komme å høre på.

– Slik kom folk sammen om felles, nasjonale opplevelser, noe som er viktig i et demokratiseringsperspektiv, sier hun.

– Sendingen ble en stor suksess. i artikkelen ble det anslått at så mange som 300 000 lyttere hadde dratt til forsamlingslokalene for å høre kampen ende med radiokommentatorens ord:

«Seven . . . eight . . . nine . . . ten! Carpentier is out!! Jack Dempsey is still the world’s champion!»

– Resultatet nådde faktisk radiomottakerne før telegrafistene, sier Børset.

Da Dempsey møtte Gene Tunney første gang fem år senere, hadde folk fått radioapparater hjemme, og antallet radiolyttere var da steget til femten millioner.

– Denne fjerde kampen, fra 1926, er viktig, med de ufattelig spenningsfylte sekundene med «the long count» som viser spenningsmomentet i radio.

– Tunney fikk bruke langt mer enn de ti sekundene man har etter en nedslaging, men fikk hele 14 sekunder – noe som førte til spekulasjoner om at kampen var fikset.

– Dramatikken i dommerens telling ble fulgt av radiolyttere sekund for sekund over hele USA og deler av verden.

Den siste kampen Børset har sett på, var altså den mellom Louis og Schmeling i 1938.

Etterklang

Nærstudiet av boksekampenes betydning har Børset gjort i forbindelse med utstillingen Etterklang, som er en utstilling om elektroakustikkens rolle innenfor vitenskap, musikk og massemedia på 1930-tallet.

Elektrisk generert, manipulert og forsterket lyd spilte da en stadig større rolle i folks liv.

– I utstillingen viser vi samspillet mellom de ulike teknologiene som formidlet lydene, og noen kulturelle og politiske kontekster dette skjedde innenfor. Historien om disse boksekampene er en slik kontekst.

– Den illustrerer den tidlige radioens overgangsfase fra trådløs telegrafi til et massemedium som viste seg velegnet til overføring av store sportsarrangementer og massemønstringer, sier førsteamanuensis Bodil Børset.