Tolker steinens språk

Arkeologer får nå hjelp til å tolke og bevare helleristninger i digitalt format.

Teknikken som arkeologer og IKT-forskere nå har tatt i bruk, kalles strukturert lys. Det er en metode som raskt og enkelt avleser objekters tredimensjonale form ved hjelp av et kamera og en videoprosjektør. Bildene overføres til en datamaskin som så konstruerer en detaljert tredimensjonal modell av objektet. Metoden brukes vanligvis til såkalt «reverse engineering», det vil si å lage en tredimensjonal datamodell av et eksisterende fysisk objekt. Metoden har også vært brukt til kvalitetskontroll av produkter, for eksempel i mekanisk industri.

Behov for modernisering •

Professor i arkeologi Kalle Sognnes ved Vitenskapsmuseet, NTNU er svært fornøyd med hjelpen fra optikk-forsker Øystein Skotheim i SINTEF, og har stor tro på at den nye metoden vil vekke interesse i andre arkeologimiljøer. Ikke minst fordi avbildningsteknikken hjelper forskerne til å se mer enn det menneskelige øye klarer. Det gjør det enklere å avsløre ristninger som hadde vært vanskelig å identifisere uten verktøyet. I tillegg gjør metoden det mulig å se ristningene på en mer detaljert måte.

Bakgrunnen for forsøkene er at arkeologimiljøet ved NTNU hadde behov for en bedre og mer moderne metode for dokumentasjon og karakterisering av helleristninger. Arkeologene tok derfor kontakt med Avdeling for optiske målesystemer og dataanalyse ved SINTEF, som foreslo å prøve ut avbildning med strukturert lys. Etter noen innledende forsøk på Vitenskapsmuseet i Trondheim er forskerne svært fornøyd med resultatene.

Metoden åpner for å bevare det tredimensjonale utrykket i helleristningene for all framtid med relativt billig utstyr som allerede eksisterer. For et problem er at helleristningene forvitrer og svekkes over tid. En vesentlig fordel er også at utstyret er lett å både frakte, rigge og rigge ned.

– Vi vet at andre arkeologiske miljøer har forsøkt å oppnå det samme med mer avansert laserutstyr, men dette utstyret er tidkrevende å bruke, og det kan ikke lett flyttes ut i felt, sier Sognnes.

Avslører mer •

I mange helleristningsfelt er det risset i flere nivåer på samme sted. Derfor kan en helleristning ofte skjule en annen og eldre ristning som ligger under. Ved å gå i dybden av datamodellen, blir det mulig å identifisere om ristningene eksempelvis er laget med ulike verktøy eller med ulik teknikk, og dermed i ulike tidsepoker.

Skotheim legger til at denne måten å avbilde og behandle dataene fra fortidsminnene på, åpner for å lage virtuelle utstillinger på internett, eller koble dataene direkte mot en fres som kan lage nøyaktige kopier i fullformat. Det kan gjøre fortidsminnene tilgjengelig for langt flere enn før.

Christina B. Winge