Bergkunst i 3D

Bilde, øverst: Helleristningene på Frosta er på 20 x 2 meter og inneholder 54 figurer. Tilgroing, algevekst og surt miljø tærer på overflatene på helleristninger i Norge. Utlånt fra SINTEF IKT Bilde, nederst: Dette bildet er et resultat av 48 3D-bilder som er sydd sammen. Bildet er analysert og fargelagt for å framheve små, lokale høydevariasjoner i berget. Foto: SINTEF IKT og Vitenskapsmuseet

Bilde, øverst: Helleristningene på Frosta er på 20 x 2 meter og inneholder 54 figurer. Tilgroing, algevekst og surt miljø tærer på overflatene på helleristninger i Norge. Utlånt fra SINTEF IKT
Bilde, nederst: Dette bildet er et resultat av 48 3D-bilder som er sydd sammen. Bildet er analysert og fargelagt for å framheve små, lokale høydevariasjoner i berget. Foto: SINTEF IKT og Vitenskapsmuseet

Frosta: Ved gården Evenhus ligger et berg, cirka 750 meter fra sjøen. Ikke langt fra bygdeveien og fra det gamle Frostatinget. Berget er vått og begrodd av alger, lav og mose.

Det er ikke lett å se de svake ristningene, men de er der: båter, hjortedyr, hvaler, skålformede groper, sirkeltegn og menneskefigurer. Totalt 54 figurer – hugget inn med håndmakt for flere tusen år siden – i overgangen mellom stein- og bronsealder.

Trondheim, Realfagbygget Gløshaugen: På skjermen til SINTEF-forsker Øystein Skotheim ser helleristningen fra Frosta ut som et flikete, ødelagt lauvblad med bladnerver som løper hit og dit. Men «nervene» er i realiteten ristningene i berget.

Når Skotheim zoomer 3D-bildet inn, springer figurene tydelig fram. Vi ser de enkelte huggmerkene. Vi ser fordypningene i berget, og hvordan kunstneren har latt en liten båt seile ned i en bergkløft.

– Båten er sannsynligvis en skinnbåt, bemerker konservator Roar Sæterhaug fra Seksjon for arkeologi og kulturhistorie ved Vitenskapsmuseet fornøyd, og bøyer seg over pc-en. Han liker det han ser. Bergkunsten på Frosta er nå dokumentert og bevart gjennom metoden «strukturert lys».

Dokumentasjon

– Strukturert lys er en teknikk for å ta tredimensjonale bilder. Vi benytter en videoprosjektør som belyser objektet med et mønster av rette lysstriper, og etterpå tar vi et bildet av stripemønsteret med kamera.

FAKTA

Mange helleristninger ble oppdaget for 50-100 år siden da bøndene begynte å ta mer jord i bruk utenfor gårdene. Det finnes om lag 1100 bergkunst-lokaliteter i Norge. Noen er slipte ristninger, andre er prikk hugget. Bildene er fra veidekultur eller fra jordbruks kultur.

Ved hjelp av en datamaskin kan vi så beregne oss fram til en nøyaktig 3D-modell av objektet, forklarer Øystein Skotheim. Han har selv utviklet både instrumentet og programvaren som er blitt benyttet til å ta de tredimensjonale bildene på Frosta.

Roar Sæterhaug på Vitenskapsmuseet har jobbet med bergkunst i mange år, og er med i Riksantikvarens norske faggruppe for bergkunst. I fem år har han studert et større helleristningsfelt på Leirfall i Stjørdal, og sett hvordan overflaten gjennom årene har blitt merket av sol, frostsprenging og erosjon.

Han er bekymret for den norske bergkunsten som er i ferd med å forsvinne:

– Når sauer og kyr ikke lenger holder landskapet åpent, holder Norge på å gro igjen, og miljøet på helleristningsbergene skjemmes av groe, algevekst og et surt miljø som tærer på overflata. På Tingvoll holder hellemalerier på å forsvinne. På Leirfall opplever vi at flater ramler av. Den nye avbildningsmetoden som vi bruker nå, kan være med på å dokumentere disse forholdene, sier han.

Mer detaljert

Men ikke bare kan den nye metoden være med på å dokumentere at det står dårlig til, den kan også avsløre detaljer som ikke er synlige for det blotte øye. Når Skotheim sammenligner sitt pc-bilde med de tidligere tegningene av helleristningene på Frosta, kan både Sæterhaug og Skotheim se små detaljer som er ulike:

– Tidligere la arkeologene en plastduk over bergene og tegnet så subjektivt med tusj det de så. Sprekker kunne da lett bli for lengelse av en figur, og siden berg ofte er buet, ble det problemer med forskyvninger når tegningene skulle over på flatt ark.

Sæterhaug peker: – Her kan du for eksempel se at arkeo logen har gjort en subjektiv vurdering: Han har tegnet en hale på denne hvallignende figuren, men halen finnes ikke på databildet. Omvendt kan du se her, Sæterhaug peker på databildet igjen, – her kommer halen mer fram på 3D-modellen enn på tegningen.

Lappeteppe

Øystein Skotheim hadde en annet utfordring: Hvordan lage et samlet bilde av hele feltet på Frosta på 20×2 meter med tilstrekkelig god oppløsning til at alle de ørsmå detaljene i helleristningene blir bevart?

I juli tok han seks opptak av enkeltfigurer, og mens høstregnet høljet ned i august og september, utviklet han en metodikk for å skjøte sammen bildene. I oktober tok han et femtitalls nye opptak med utsnitt på litt under en kvadratmeter. Til sammen utgjorde opptakene 60 millioner datapunkt.

– Jeg laget først en grov 3D-modell som representerer formen på selve berget. Så tok jeg 48 bilder 3D-bilder med full oppløsning, og bildeanalyserte disse for å få ristningene bedre fram. Til slutt projiserte jeg disse bildene over på 3D-modellen av berget. Resul tatet ble over all forventning.

Grave ned for å bevare

Roar Sæterhaug mener at noe drastisk må gjøres for å bevare norske helleristninger for ettertiden. Han synes noen få flater bør tilrettelegges for publikum, mens andre må graves ned for å bevares for etterslekta. På Leirfall i Stjørdal, Holtås i Levanger og Bardal i Steinkjer vinterisoleres allerede ristningene for å unngå frostsprengninger.

– Vi ser nå at det går an å få dokumentert et ganske stort felt gjennom å sy sammen opptakene, og at strukturert lys blir en fin måte til å få fram hvor hastig bergerosjonen går. Det fine med de nye 3D-modellene er at flere arkeologer nå kan se på resultatet i etterkant, sier Sæterhaug.

– Vi kan blåse figurene opp og diskutere sammen, og om ti år kan vi foreta nye fotograferinger og sammenligne.

Over nyttår skal Sæterhaug og Skotheim møte Riksantikvaren og presentere resultatene. Siktemålet for dem er å utvikle et instrument som arkeologer landet rundt kan ta i bruk.

 

Av Åse Dragland