Vi må vise at vi har verdens beste kunnskapsbaserte forvaltning

Å FORUTSI FRAMTIDA er en risikosport. Men allikvel våger jeg følgende prognose: Nordområdene vil bli mye viktigere for Norge i framtida enn de noensinne har vært. Hovedgrunnene er økt tilgjengelighet, framtidig skipstransport mellom Europa og Asia, og stor offshore petroleumsaktivitet på russisk side som nå er i startgropen.

Den offentlige debatten før Forvaltningsplanen for Barentshavet ble lagt fram, var polarisert, med overoptimistiske petroleumsforkjempere og ytterliggående miljøbevegelser med høyest støynivå. Nå når Forvaltningsplanen er vedtatt med et innhold som alle parter bør kunne leve godt med, kan det være på sin plass å se på realitetene.

UNYANSERT

At 25 prosent av jordens uoppdagete petroleumsressurser er i Arktis, er et grovt anslag som kan ha betydelige feil. Anslaget bygger på noen store funn, og at her finnes verdens største kontinentalsokkel, så forventingene har sine grunner. Og med dagens oljepris er utbyggingskostnadene ikke lenger et hinder i Arktis. Men optimismen er mindre for norsk Arktis!

For 13 år siden ga oljeselskapene nærmest opp norsk del av Barentshavet. Så ble Goliat oppdaget, men fortsatt er interessen laber. Noen hevder at siden det bare er boret vel 60 hull i Barentshavet, mot over 1000 i Nordsjøen, så er det store usikkerheter om funnmuligheter. Kanskje det, men funnstatistikken i Nordsjøen etter 60 boringer var mye høyere enn til nå i Barentshavet. Verdens største oljeselskaper, som har letemuligheter over hele kloden, valgte ikke å søke om tildelinger i 19. konsesjonsrunde.

At miljøet i nord er så mye mer sårbart enn andre steder, er også unyansert. Artene som er tilpasset det arktiske klima, med store sesongmessige variasjoner i mattilgang, er robuste for mange slags påvirkning. Dagens største miljøpåvirkning i Barentshavet er fra fiskeriene, inkludert ulovlige fisk, og fra langtransporterte fettløselige forurensinger.

FORVALTNING

Barentshavet er enestående med store fiskeressurser og store bestander av både sjøfugl og marine pattedyr. Som rik nasjon som utfordres på våre standpunkter i forbindelse med sokkelen rundt Svalbard, må vi vise at for Barentshavet har vi verdens beste, kunnskapsbaserte forvaltning. Vår nasjonale strategi for kunnskapsinnhenting, forvalting og næringsutvikling må også være robust for den muligheten at det ikke gjøres mange nye store petroleumsfunn i norsk del av Barentshavet.

Gjennom klok forvaltning bygger vi internasjonal forståelse for Norges håndheving i de store havområdene vi besitter i nord. Når en ser resultater av EUs feilslåtte fiskeripolitikk, kan en forstå at enkeltland kan gjøre slikt bedre. Sammenbruddet i fiskeriene ved New Foundland for 15 år siden viser hvor galt det kan gå når forvaltningen er dårlig. Her har ikke torsken kommet tilbake.

RISIKO ØKER MED AKTIVITET

Den største miljøtrusselen fra petroleumsaktiviteten kommer fra transporten av russisk olje, som har vokst sterkt fra 0 tonn for fem år siden til rundt 15 millioner tonn i fjor. Den vil få et kraftig oppsving når nye felter bygges ut

i randsonen mot Polhavet, og når russerne bestemmer seg for å legge rørledning til Murmansk. Problemet er ikke utrangerte tankbåter – disse får ikke levert olje i vestlige havner. Men omtrent alle større ulykker med oljetransport har skjedd på grunn av menneskelige feil. Risikoen vil øke med økt generell aktivitet i nord.

Noen argumenterer mot petroleumsaktiviteten i Barentshavet ut fra potensialet for økt CO2-utslipp, som er et reelt problem. Men for å være konsekvent burde protestene da heller rettes mot de mye større utbyggingene lenger sør på norsk sokkel.

PÅVIRKE VED Å DELTA

Utviklingen kommer på russisk side, uansett hva vi gjør

i Norge. Vi har størst mulighet til å påvirke utviklingen ved selv å delta, og det er et sterkt argument for at Norge må være aktiv

i Barentshavet. Her kan næringen demonstrere at å sette høye miljøkrav er bra, både for den og for samfunnet. Vestlige selskaper med sine bevisste kunder er blitt mer og mer oppmerksom på sin miljøprofil. Dersom norske selskaper kan vise at de i Barentshavet kan gjennomføre leting og utbygging på en måte som ivaretar miljøet, har de samtidig vist at de kan håndtere vanskelige forhold, som bør være et konkurransefortrinn i andre deler av verden.

I utvalget som laget Offentlige Utredning om Nordområdene, satt både Statoil og miljøbevegelsen (WWF). I erkjennelsen av det foregående greide vi å være enstemmig i følgende visjon: Norge skal, gjennom aktiv bruk av naturressurser, offensiv utenrikspolitikk og strenge miljøkrav, gjøre nordområdene til et foregangsområde for bærekraftig utvikling, der kultur og natur danner grunnlaget for nyskapende næringsvirksomhet og samarbeid mellom nasjoner.

Det er fortsatt en holdbar visjon!