«E’ det ittj godt at no’n passe på oss»

Ved NTNU har man gjennomført en rekke dybdeintervjuer med kvinner som har gjennomgått screening for brystkreft og beinskjørhet. Cirka 130 kvinner fra Midt-Norge i alderen 50 til 75 har deltatt i studien.

Mindre tillit til egensjekk

Deltakerne i undersøkelsen ser ut til å stole mindre på egenundersøkelsen etter å ha gjennomgått den avanserte røntgenmetoden for screening for brystkreft. Kvinner i risikogrupper blir oppfordret til jevnlig egensjekk for kreftsvulster i brystene.

Faren for intervallkreft – eller kreft som utvikles svært hurtig mellom mammografiundersøkelsene på sykehusene – gjør det svært viktig at kvinnene følger opp med jevnlige egenundersøkelser.

“Screening og helseundersøkelser – veien til god helse?” omfatter bidrag fra både medisinere, sosiologer og psykologer. “E’ det ittj godt at no’n passe på oss?” er tittelen på doktorgradsprosjektet til sosiologen Wenche Østerlie.

Stor tillit til teknologien

– Vi er bekymret for den overdrevne tryggheten til teknologien. Kvinnene stoler aller minst på seg selv, ifølge førsteamanuensis Siri Forsmo ved Institutt for samfunnsmedisin. Hun leder prosjektet ved NTNU i Trondheim.

Deltakerne i undersøkelsen hadde gjennomgående veldig høy tillit til teknologien bak screeningene, i følge forskerne. Forsmo er imidlertid bekymret for at blant annet mammografien skal gi et inntrykk av at kreftfaren er blitt mindre med ny teknologi.

Dette er det ingen grunn til, mener hun, og viser til at forskningen innenfor mange kreftformer ikke har ført til store gjennombrudd behandlingsmessig.

Friske føler seg syke

Folk stoler i mindre grad på egen vurdering av sin helsetilstand. Mange pasienter kan føle en stadig større avhengighet til helsepersonell og helseforebyggende tiltak for å få bekreftet at de er friske.

Denne tendensen fant John-Arne Skolbekken, som er psykologen i forskningsteamet.

– En del følte seg utrygge. De var usikre på resultatet fra den første screeningen, og gikk til en privat klinikk for en ny undersøkelse, sier han.

– Deltakerne i benskjørhetsundersøkelsen ble mer fokusert på sykdom etter screening enn de var før, sier Wenche Østerlie.

– Dette var uavhengig av om resultatet av benmassemålingen var positiv eller negativ. For pasientene medførte undersøkelsen enda en sykdom å bekymre seg for.

Kan skape utrygghet

– Helseovervåkingen kan skape utrygghet, sier Siri Forsmo.

– Folk kan bli mer engstelig, og dermed legge større press på begrensede ressurser i helsevesenet. Da blir det et problem for helsepolitikerne her i landet. Hvor mye ressurser skal brukes på friske mennesker, spør Forsmo.

Sykeliggjøring

Den store fokuseringen på sykdom i mediene – sammen med helsemyndighetenes store innsats for forebyggende tiltak – kan virke sykdomsfremmende i seg selv.

– Kvinnene ga uttrykk for økt fokus på kropp, helse og sykdom etter screening, sier Østerlie.

Pasientene i undersøkelsen ble intervjuet rett før, rett etter og seks måneder etter screening.

Også i medisinske miljøer – senest under en konferanse i Oslo – ble det stilt spørsmål om frykten for sykdom har tatt overhånd.

Tviler på helsegevinst

Samfunnsmedisiner Forsmo tviler på om hyppige helsekontroller og screeningundersøkelser i Norge fører til bedre folkehelse, totalt sett.

Ikke bare rent medisinske hensyn bør spille inn i regnskapet, men også sosiale og psykologiske kostnader, og det økonomiske spørsmålet om ressursutnyttelse, mener Forsmo.

Økt krav om screening

I dag er det debatt om hvorvidt staten bør tilby allmenn mammografi til kvinner under 50, som er grensen i dag. Screening for prostata- og testikkelkreft kan også bli gjort allmenn i nær framtid.

Forskernes resultater kan tyde på at krav om flere screeningprogrammer kommer til å tilta. Da er det viktig å vite mest mulig om hvordan screeningprogrammer virker inn på den totale folkehelsen.

Mammografiprogrammet

I takt med medisinsk utvikling, har forebyggende medisin fått stadig mer oppmerksomhet fra forskernes side. I 2003 ble Mammografiprogrammet iverksatt. Dette gir allmenn undersøkelse for brystkreft til alle kvinner i landet mellom 50 og 69 år.

Målinger for beinskjørhet er foreløpig ikke aktuelt som et nytt, landsdekkende tilbud, men er i dag et program under Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).