Ufornuften vil seire

EMIL RØYRVIK (32) er utdannet sosialantropolog ved NTNU. Han er forsker ved SINTEF Teknologiledelse, der han arbeider med læring, kunnskap og kultur i arbeidslivet. Foto: Roar Øhlander

EMIL RØYRVIK (32) er utdannet sosialantropolog ved NTNU. Han er forsker ved SINTEF Teknologiledelse, der han arbeider med læring, kunnskap og kultur i arbeidslivet.
Foto: Roar Øhlander

Mange vil leve i villfarelsen om at vår vestlige verdens tilsynelatende respektable suksesshistorie skyldes at vitenskapen med fornuften som våpen har for evig fordrevet barbari, overtro og tåpeligheter. Men den fornuftige vitenskapen er ikke opptatt av sannhet, og den skaper ingenting.

Tvert om, den vitenskapen som har skapt noe av varig verdi, er en glad vitenskap, en fantastisk vitenskap, en annerledes vitenskap, en vitenskap som er grunnleggende ufornuftig.

* En kjapp titt i vitenskapshistorien skulle bekrefte vår påstand. De største vitenskapsmenn var drømmere og fantaster. Ta for eksempel Nikola Tesla, lynets temmer og mester, oppdageren av vekselstrømmen som revolusjonerte industrien og det moderne samfunn, han som skapte bruken av trådløs overføring av energi og som er den egentlige oppfinneren av radioen og robotene. Han beskrev et utall fantastiske oppfinnelser som stort sett ble avskrevet som galskap, blant annet hvordan tappe solenergien med en antenne og hvordan kontrollere været med elektrisk energi. Tesla ville gjennom oppfinnelser gjøre krig til en umulighet. Dette var ved forrige århundreskifte.

* Av andre vitenskapelige drømmere vi hyller i dag trenger vi ikke engang nevne Leonardo da Vinci eller for den saks skyld Kopernikus, som i tillegg til å svi av et helt verdensbilde malte og oversatte gresk poesi til latin. Relativitetsteorien kom til Einstein mens han lå og duppet i solen i Toscana.

Og det var den vitebegjærlige spilloppmakeren og nobelprisvinneren Richard Feynman som i 1959 ansporet en hel verden til utvikling av nanoteknologien med de to enkle spørsmålene:

Hvorfor ikke skrive hele Encyclopedia Britannica på en nålespiss?

Eller hva med å samle alle bøkene i verden i et støvkorn?

«Everything you can imagine is real,» sa Pablo Picasso. Men vi trenger ikke gå over bekken etter visjonære vitenskapsmenn. Kristian Birkeland er trolig Norges mest orginale og selvstendige vitenskapelige begavelse, syv ganger nominert til nobelprisen, og med navnet sitt knyttet til den epokegjørende oppfinnelsen av kunstgjødselen og opprettelsen av Hydro.

Av hans 59 patenter satte nok mange pris på hans metoder for fremstilling av smør, tørking av fisk, redestillering og raffinering av uren olje, hans mekaniske høreapparat, strømbrytere og hans bidrag til radiotelefoni og telegrafi, men at han i 1906 mente at man kunne frigjøre enorme mengder energi ved å spalte atomet og at han ville behandle kreft med stråling, det var rene galskapen. Ingen ville finansiere forskningen. Nå viste det seg 50 år i ettertid at Birkeland hadde rett. USAs stjernevåpenprogram ble for eksempel senere basert på Birkeland. Han løste også gåten om auroraen, eller nordlyset, som drev ham hele livet. Bekreftet langt senere av moderne satellitter.

* Ville Norges forskningsråd ha finansiert Birkeland? Ville Hydro eller Statoil? Mannen var så nonchalant med økonomien i sine prosjekter, at administratorene i forskningspolitikken ikke engang ville lest hans søknader. Gjennom middelmådighetens apostler, klerkenes og forvalternes parademarsj i akademia blir reglene for hva som skal gjelde som god vitenskap og forskning, forandret.

Svermeriet og motstrøms-forskningen, annerledestenkerne, fabulantene og fantastene, de som alltid har reddet oss med sin originalitet og sine drømmer, de må stadig lenger under jorden for å tenke. Men ufornuften seirer nok til slutt.

 

Av Emil Røyrvik