Management Majeure

En akademisk løpebane er langt fra den sikre vei til et ledig liv med champagnebad, tjener og trøfler i privatfly. En åpning til pengenes paradis finnes likevel om du har vett nok til å bli stjerne innen samfunnsfagenes desidert største disiplin – management, forstås. Management favner alt av business, administrasjon, organisasjon og ledelse, og har uten motstand og forstyrrelser på rekordtid etablert seg selv som uunnværlig. I dag infiltreres alle deler av våre liv med «management buzz talk», og bare her kan man ha håp om å bli guru, produsere bestselgere, bli superstjerne og tjene millioner på taleturné-virksomhet.

• Bare i USA gis det ut iallfall 3000 nye management- titler i året. Tallene er som alltid vanskelige, men et sted mellom 15 og 20 millioner slike bøker selges årlig verden over. Med slike voldsomme volumer kunne enkelte av oss la seg innbille at denne litteraturen var overstrødd med perler. Tenk om igjen. Bøkene som selger, er bygget over lesten «ten simple steps on how to become a hero in less than two weeks ». Boka skal bygge på én idé, gjerne en enkel en, setningene skal være korte, layouten skrikende og fonten grisete.

Lærdommene skal være selvopplevde (les hjemmelagde) og fulle av løst og fast fra egne og andres anekdoter, gjerne oppsummert i reklamespråk- aktige slagord. Legg så på en snappy tittel med bruk av en eller annen metafor fra musikk eller dyrelivet, så kan seieren så godt som innkasseres. Det beste av alt er at markedet for management- guruer her hjemme er langt fra mettet. Ingebrigt Steen Jensen er kanskje den som har drevet det lengst. Og Nils Arne Eggen naturligvis. Men det blir for mye lokal fotball for det internasjonale forretningsfolket. Sammenlignet med personlige storindustrier som Tom Peters og Jim Collins er det bare for lommerusk å regne.

• Med tanke på at blant de 100 største økonomiske aktørene i verden i dag er 72 bedrifter og 28 land, er management revolusjonen som skyller over oss i organisasjonslivet, i akademia, i politikken og i media, muligens ikke overraskende. Management med stor M, som pushes hardt i de over 60 000 transnasjonale bedriftene i verden i dag (hvor storparten riktignok har opphav i kun et lite knippe land), har skapt et språk som former oss alle i effektivitetens, leveransenes, kjerneområdenes og de strategiske initiativenes navn. Men det er ikke lenger bare bedriftene som er eksperimenter i managerenes hender, men sykehus, skoler, universiteter, museum, biblioteker, frivillige organisasjoner, you name it, må finne sine visjoner, mål og kjerneverdier. De skal kundeorienteres og forme «key performance indicators» for slik å kunne «benchmarke» sin beste praksis og fokusere på kjernevirksomhet for å gi sine «stakeholdere value added».
• I tåkelandskapet produsert av management- vindene, er det vanskelig å skille snørr og barter. Men man kan ikke unngå å fascineres over et fag som har samfunnsvitenskapens mest prestisjetunge akademiske journaler og konferanser, de største guruer og som er den viktigste leverandør av ideer og språk til offentlig liv – og samtidig masseproduserer litteratur som gir George Orwell mareritt i det hinsidige. Og er det nå så sikkert at champagnebadene blir trivielle allerede tredje gangen?