BNP (Bare Noe Pølsevev)

Da Fredrick Winslow Taylor i 1911 utga sine prinsipper for vitenskapelig ledelse av bedrifter, ga han Vestens late arbeidere et så heftig tupp i ræva at det kjennes ennå. Murere gikk fra 120 til 350 murstein per mann per time. Taylor traff med spikeren i hodet, og vi passet våre tær. Siden har vi løpt. Med protestantismens knugende beskyttelse må vi i dag si at vi har lykkes sånn noenlunde med å få skviset maksimalt ut av folk. Våre naturressurser derimot, dem skalter og forvalter vi slumsete og sløsete lik en Imelda Marcos vimsende rundt i en skobutikk. Siden midten av det attende århundre og fram til i dag har vi ødelagt mer av naturen enn i hele vår tidligere historie. Og hvem har skylda? Økonomene selvsagt – det sier seg selv.

*

Av alle vitenskaper er økonomi suverent den mest uanstendige. Og samtidig helt uforståelig for oss alle. Også mange med hjernebark utover det normale har kjøpt økonomiens hovedtese om at én sillion egoister til sammen vil utgjøre samfunnets felles beste.

*

Finansdepartementet er sjefdepartementet, men tungetalen som finansens yppersteprester prediker, er talen til folk som ikke engang gjør forskjell på pluss og minus. For BNP er opprydding etter en menneskeskapt naturkatastrofe like bra eller dårlig som bygging av et sykehus eller investeringer i forskning. Omtrent alt av problemer regnes i BNP. Om det er saksøking eller opprydning av giftig avfall, fjerning av drivhusgasser og plast-kaffekopper, eller det handler om utgifter til fengsler og behandling av kreft eller narkomane. Alle utgifter er vekst, uavhengig av om samfunnet vinner eller taper.

*

Hva om vi forsøkte å tenke. Hva om økonomien ikke var organisert rundt de livløse abstraksjonene til avansert bokholderi, men heller rundt menneskelige og biologiske realiteter? Dagens industrielle system er som en sofagris. Det spiser for mye junkfood og trener for lite. Avfall subsidieres, og naturressurser prises alt for lavt. Hele økonomien er mindre enn ti prosent – trolig bare noen få prosent – så energieffektiv som fysikkens lover tillater. Men hva bryr vel det en bokholder?

*

Hvordan i himmelens navn skulle en bedrift organisere seg hvis ingenting som kom inn i produksjonen, kunne kastes, og alt som ble produsert, ville komme tilbake i en eller annen form? Jorden har drevet slik lenge. Støy og avfall burde selvsagt forsvinne som kloakken og stanken forsvant fra storbygatene i det nittende århundre.

*

Kunne det ikke vært godt både for oss andre og for bokholderne selv å la dem slippe ansvaret med å definere verden for oss? Et minstekrav må i alle fall være at de tar i bruk minustegnet på kalkulatoren. Skal vi få fart på den neste (post)industrielle revolusjon, må vi få ingeniørene til å gå løs på sofagrisen med slakterkniv.

*

En ikke helt urimelig tanke er å ta naturen like mye på alvor som protestantismen og Taylor tar arbeiderne, men heller enn å tyne folk som maskiner (eventuelt sparke dem ut til fordel for maskiner), kan vi fjerne alle de ineffektive materialene og de bortkasta kilowatt-timene – og samtidig ansette mange folk til å få gjort det.