Gemini ung: SE DEG I SPEILET

Smelt sammen. Og vips: ditt DNA. La oss se litt mer på den dagen, rundt ni måneder før du så dagens lys. To timer etter befruktningen skjer det noe merkelig. Den sammensmeltede DNA-bomben deler seg i to. Du er blitt til to celler, og begge inneholder nøyaktig samme DNA-kode, en kode som er blitt til på grunnlag av din mors og din fars gener. Du er 50/50 av din mors og fars gener, verken mer eller mindre.

I løpet av de neste dagene deler de to cellene seg. Først blir de fire. Så åtte, så seksten, trettito, sekstifire. Det går fort i svingene. En celledeling som varer hele livet, er i gang, og alt som skjer i kroppen, er direkte kjemiske «ordrer» fra den mektige sjefen:DNA. I hver av cellene som blir til, fødes det samme DNA som opprinnelig var i den første cellen. Hvis man kunne se DNA med det blotte øye, ville det sett ut som en lang streng. DNAstrengen er bygd opp av små molekyler, og det er den lange rekken av disse som gir informasjon om hvordan kroppen skal bygges opp.

Den totale DNA-mengden i deg inneholder like mye informasjon som 100 millioner sider av et stort leksikon. Din kode kopieres igjen og igjen i alle celler, så all genetisk informasjon om deg ligger innbakt i selv den ytterste hudcellen som akkurat er på vei til å falle av. DNAet er oppskriften på deg. Men for å lage et stort og variert måltid må vi ha mange forskjellige ingredienser. Hver celle er derfor programmert med sine egne spesielle oppgaver: Hårceller lager hår, nerveceller formidler smerte, og blodceller bekjemper infeksjon og transporterer oksygen.

Helt fram til i dag har genenes vei vært uransakelige; en uforanderlig del av deg selv. Kartleggingen av menneskets over 35.000 gener har skapt både gledesrop og furore, og nå ligger nye muligheter for føttene til leger og forskere verden over. Men – er det riktig å bruke teknologien for det den er verdt?

En dag dør du. De vitale organene slutter å virke, men cellene dine lever noen timer ekstra. I teorien kan du derfor klones etter døden. Interessert?