Mr. Multimedia

VI BRUKER MOBILEN til å ringe med, internettet til å surfe etter nyheter, og fjernsynet for å se Hotell Cæsar. Andrew Perkis er førsteamanuensis på Centre for quantifiable quality of service in Communications – eller Q2S på godt norsk. Han vil koble det beste fra alle mediene og gi oss et superanvendelig multimedieprodukt. Og han vil gjøre det lettere for oss å klage hvis vi ikke er fornøyd med varen vi har fått.

Perkis er medlem av ISOs internasjonale komiteer for multimedia og reiser land og strand rundt for å holde seg oppdatert på fagfeltet. Han har hundre reisedøgn i året, og nylig var han i Las Vegas på verdens største multimediemesse for å kikke framtida i kortene.

Hvordan vil multimedieverden se ut om ti år?

Jeg tror vi kommer til å være fullstendig trådløse. Skjermene vil bli flate, som et lite papir vi kan rulle sammen og putte i lomma. Om noen år vil vi også ha forstått begrepet interaktivitet, og vi kommer til å få en rekke slike tjenester som vi styrer via våre skjermer.

I dag er vi på barnestadiet når det gjelder interaktivitet, men vi er på vei i riktig retning: Mange har nå mulighet til å lagre talestyrte numre på mobilen, og stadig flere skjermer er trykkfølsomme. Etter hvert kommer vi til å få multimodale enheter som kombinerer alle tenkelige former for interaksjon med utstyret vårt.

Hva er NTNUs og din rolle i denne framtidsvisjonen?

Vi har tre verdener innen IKT: telekommunikasjon, datateknikk (internettleverandører) og underholdning (kringkastere). Jeg prøver å integrere disse tre slik at de sammen skal gi oss en best mulig opplevelse. I dag er det svært få som ser Dagsrevyen på pc’en, og flesteparten foretrekker å surfe på nettet i stedet for å bruke WAP.

Målet er at vi skal kunne bruke én og samme skjerm til å snakke, se tv, surfe på internett og høre på musikk med god kvalitet. I Sør-Korea har de allerede kommet dit, men her i Norge er ikke bredbånd så utbygd at vi har den muligheten.

Å lage et system for å måle kvalitet på IKT-tjenestene er hovedoppgaven til Q2S. Hva skal systemet brukes til?

Mens for eksempel Viasat har utviklet ulike nivå på sine tjenester, fra gull- til basisabonnement, finnes det ikke slike garanterte løsninger for bredbånd. Der får kundene bare vage løfter om hva de kan forvente. Å få til et samspill mellom produsent og konsument er selve kongstanken vår.

Kvalitet handler ikke bare om at teknologien skal virke, det handler også om å skape en helhetsopplevelse. Hvis vi lykkes med vår forskning, skal vi ha utviklet noen mål som kan etterprøves og som kan gi kjøperen en garanti. Deretter må vi finne ut hvordan vi kan sørge for at kvaliteten alltid er like god.

ISO, ITU, SMPTE og MPEG: Det finnes standarder for det meste innenfor multimedia. Trenger vi dem?

Disse standardene er ekstremt viktige! De bestemmer hvordan det tekniske innholdet skal pakkes inn. Det finnes tre store leverandører som opererer med sine egne løsninger. Har du først kjøpt hardware fra den ene, passer ikke software fra de andre. Universelle standarder åpner derimot for konkurranse og avverger monopol. Den ene standardiseringsgruppen jeg er med i, Moving Pictures Expert Group (MPEG), jobber med å utvikle standarder for koding og komprimering av lyd og video.

Dette er standarder som alle elektronikkprodusenter kan kjøpe av ISO. Problemet er at de ikke klarer å bestemme seg for om de skal bruke MPEG eller en av de andre løsningene.

Hvilke praktiske betydninger kan slike standarder få for forbrukerne?

Den ene standarden vi er i ferd med å utvikle, MPEG-21, skal bli et rammeverk for utveksling og deling av multimedie- innhold. Hvis det blir godkjent, blir det slutt på all ulovlig fildeling. Q2S utvikler de abstrakte modellene og de underliggende teknologiene som gjør at rammeverket kan tas i bruk i industrien. Fildeling er et kjempestort problem, og hvis det fortsetter uten at opphavsmennene får sitt, vil mange rett og slett slutte å produsere musikk. Vi ser allerede eksempler på at enkelte musikere går tilbake til bare å holde konserter.

Det må være lett å la seg friste til nyinvesteringer når du sitter midt i det teknologiske smørøyet. Når fikk du din første mobiltelefon?

Den fikk jeg for to år siden. For noen måneder siden fikk jeg min andre mobil, en Nokia 6600. Jeg vet sånn cirka hvordan den virker, men har den mest for å se litt fin ut når jeg møter forretningskontakter. Hvis folk vil ha tak i meg, er det bedre å sende en e-post.

Av Elin Fugelsnes