Lotto er ikke lykken

De har gitt oss nerver, angst og paranoia, psykoser, depresjoner, fobier og alskens forstyrrelser. Listen av elendighet er lang. Fra fødselstraumaet, via sengevæting og mange-midt-i-livet-kriser til potensproblemer og Alzheimers syndrom. Endelig har psykologene nå også kommet med resultater når det gjelder noe hyggelig – nemlig på området lykke.

*

Med navn som Ed Diener, David Myers, Mihaly Csikszentmihalyi, Norbert Schwartz og Daniel Kahneman – og naturligvis David Lykken (hva kunne han ellers ha forsket på?) – viser psykologien de siste ti årene til oppsiktsvekkende resultater når det gjelder årsakene til menneskets lykke. Det er forbausende stor enighet om følgende konklusjoner:

1) Nesten alle mennesker (ca 90 prosent) er overraskende lykkelige, nesten hele tiden, og alle tror de selv er mer lykkelig enn alle andre.

2) Helt avgjørende hendelser man skulle tro påvirker vår lykke (som å vinne i lotto eller å miste sin kjære), har effekt bare i korte tidsrom, som seks måneder til et år.

3) Hver person holder seg i og rundt sin stabile «lykketilstand», en tilstand som i hovedsak er et resultat av arvestoffet vårt og som er ekstremt motstandsdyktig mot påvirkninger.

4) Vanlige faktorer som kjønn, alder, nasjona-litet, inntekt, geografisk sted og utdanningsnivå, har svært liten sammenheng med lykke. Men sultne, syke og undertrykte i utviklingsland er mindre lykkelige. Et minimum av kalori-inntak og fysisk sikkerhet hever nivået raskt opp til den stabile «lykketilstanden», mens videre økning i velstand og overflod ikke øker lykkenivået ytterligere.

*

Fint at vi har det bra, tenker du, men hva så? Jo, dette forsyner oss med den beste ammunisjon til å slakte noen av våre aller helligste kyr. Hvis det var allment kjent, opplest og vedtatt at materiell overflod overhodet ikke har noen effekt på vår opplevelse av å ha det bra, så vips var vi kvitt reklame, identitetsindustri, branding og alskens selgere og salgsstrategier. Når lyder konsument-kulturens siste raut?

To-tre sylskarpe horn i siden kan vi også gi det gjennomsyrende dogmet om økonomisk vekst. Hvis vekst ikke har noen effekt på menneskenes opplevelse av å leve gode liv, hvorfor skal vi bøye oss på bås for dette vekstens diktatur? Og selv om drøvtygging av resultatene fra psykologien kan være helsefarlig hvis teknologiske framskritt og politiske reformer ikke gjør oss lykkeligere, burde det også være ei ku som lot seg velte (om kuvelting er mer humant enn slakterkniven er irrelevant fordi vi her tross alt snakker om det motsatte av ku-vern).

*

Det er altså et faktum at «overflod er oppskrytt». Når vi har fått det aller mest nødvendige, som mat, rent vann og fysisk trygghet, så spiller alt det andre ingen som helst rolle for vår opplevelse av lykke. Derfor, for å maksimere den totale mengden av lykke på jorden, er det beste vi kan gjøre (slik den danske populærvitenskapelige forfatteren Tor Nørretranders har regnet ut); å gi en dollar i uka, fra hver og en av oss som tilhører den velstående milliarden mennesker, til den milliarden som sulter.

*

50 milliarder dollar i året er nok til å få slutt på all sult i verden. Jeg har fulgt Nørretranders eksempel og betalt den «årlige globale skatten» til www.netaid.org for å få slutt på sult. Slik får vi en lykkelig klode på kjøpet, og det uten å måtte redusere på noe. Fungerer det likevel ikke, får vi gjøre som kyrne og heller bare bite i gresset.