LESERREAKSJONER (LESERBREV)

Støydemping 1:

Forsvar oss med stein!

• Skulle norske forsvarsanlegg bli angrepet, kan svaret være stein. I hvert fall kan steinfyllinger brukes som filtre i luftinntak til forsvarsinstallasjoner og kraftstasjoner i fjellanlegg. Steinfiltre kan nemlig dempe skadelige sjokkbølger etter eksplosjoner fra høyeksplosive våpen på utsiden av slike anlegg. I dag reguleres luftinntaket med mekaniske sjokkventiler, som lukker seg når de merker sjokkbølger på utsiden.

Forskere fra NTNU og SINTEF har i flere år undersøkt bruk av stein til dette formålet, på oppdrag av Forsvarsbygg. I eksperimentelle studier har de funnet ut at steinfyllinger er minst like gode som den mekaniske varianten.

Mens ventilene må vedlikeholdes, trenger ikke stein den samme oppgraderingen. Stein som filtre er rett og slett en rimelig og pålitelig sikkerhetsbarriere for anlegg i fjell, mener forskerne fra NTNUs Institutt for energi- og prosessteknikk og SINTEF Energiforskning.

Sikkerhet:

Trafikksikkerhet ut på anbud

• Forskere ved SINTEF skal finne ut hva som skjer med trafikksikkerheten når transportsektoren settes ut på anbud. Dette skjer i EU-landene, noe som får ringvirkninger også i Norge, eksempelvis innen jernbanetrafikk.

Bakgrunnen for oppdraget er et prosjekt der SINTEF har kartlagt hvilken forskning som er gjort på konkurranseutsetting av transport – såkalt deregulering – i Europa og USA. Dette resulterte i en kunnskapsoversikt knyttet til transportsikkerhet og konkurranseutsetting.

Kunnskapsoversikten viser at fri konkurranse har ført til økt sikkerhet over tid i noen tilfeller, men den gir ingen svar på hvorfor og hvordan vi kan forbedre sikkerheten.

Nå har SINTEF fått ytterligere 2 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å undersøke hva som har ført til økt trafikksikkerhet og til å finne ut hvordan land bør gjennomføre konkurranseutsetting i transportsektoren.

Olje:

Mikroorganismer i oljereservoar

• Mikrobiologiske systemer spiller en vesentlig rolle i oljeindustrien, og mikroorganismer påvirker ulike trinn av oljeproduksjonen. Mikrobielle prosesser er viktige årsaker til f.eks. biologisk korrosjon, forsuring av oljebrønner og plugging av nærbrønnsområder. Mikroorganismer fra varme oljereservoarer har også et potensial for utnyttelse i industrielle prosesser som krever høye temperaturer.

SINTEF og Statoil har samarbeidet i flere år for å utvikle teknologi for studier av mikrobielle samfunn i varme oljereservoarer med temperaturer på 70-90 °C med molekylærbiologiske metoder og ved dyrking av disse ved høy temperatur og trykk.

Mikroorganismene fra reservoarene karakteriseres også med tanke på mulig utnyttelse i industrielle systemer, bl.a. for oppgradering av olje.

Fødsler:

Flere keisersnitt

Mer enn 8000 av de rundt 57 000 barna som kommer til verden i Norge hvert år, fødes nå ved hjelp av keisersnitt, melder Aftenposten. En undersøkelse viser at andelen keisersnitt økte fra 12,8 prosent i 1999 til 15,1 prosent i 2002. Økningen tilsvarer 1200-1300 keisersnittfødsler i året.

I løpet av 33 år er hyppigheten av keisersnitt økt fra 2 til 15 prosent. En tredjedel av økningen skyldes hyppigere bruk av keisersnitt når barnet ligger i seteleie.

Det er førsteamanuensis Bjørn Backe ved NTNU som har ledet undersøkelsen.

Bedre blåskjell:

Vann fra kraftverk fjerner gift

Fjord Garden AS skal sammen med SINTEF teste om neddykket ferskvannsutslipp fra kraftverk kan sikre produksjon av giftfrie blåskjell i norske fjorder.

I 2002 ble det gjennomført et forsøk hvor luftbobling løftet opp dypvann til den sonen i fjorden som brukes til produksjon av blåskjell. Luftboblingen ga en bedre blanding av vannmassene, og giftinnholdet i blåskjellene som var satt ut i området, ble redusert på grunn av at algesammensetningen i området, ble gunstigere.

En slik omrøring av vannmassene ved hjelp av luftbobling krever tilførsel av energi og er kostbart. En billigere metode er å benytte ferskvannsutløp fra kraftstasjoner.

I sommer har det vært gjennomført et forsøk hvor utløpet av ferskvann fra Jostedal kraftverk i Gaupne i Sogn og Fjordane skal modifiseres slik at det vil dra med seg mer dypvann opp til overflata. Foreløpig ser de fysiske målingene positive ut.

Støydemping 2:

Stolen som sørger for en stille sone

• NSBs transportselskap, CargoNet, har i sommer testet en modell av en spesiell stol i et av diesellokomotivene sine. Den buede innretningen på toppen av ryggen utligner motorstøy. Dermed er lokomotivførerne kvitt et stort arbeidsmiljøproblem.

Forsker Tor Arne Reinen ved SINTEF er en av utviklerne bak konseptet som har fått navnet «Stille sone». Han har tro på at stolen vil gjøre hverdagen enklere for de som jobber på slike tog.– Vi ser at denne teknologien i framtida kan benyttes i flere sammenhenger der støy er et problem, sier han.

Den støydempende virkningen er et resultat av såkalt motlyd. Prinsippet er at en lydbølge kan utligne en annen dersom de to har «motsatt fortegn». Ved hjelp av avanserte mikrofoner, høyttalere, og en datamaskin som raskt regner ut hvilke lydbølger som trengs for å utligne de eksisterende, kan altså lokføreren oppleve hverdagen mindre støyende enn den har vært til nå. Dersom NSB blir fornøyd med støydempingen stolen gir, skal SINTEF levere tolv seter i løpet av høsten.