Mange biter små…

I hverdagen vår bør sol og vind, sammen med vannkraft og andre kilder, bli brikker i et stort energipuslespill.

Av Tora Saltnes

Det er mange måter å spare energi på, enten vi er individuelle forbrukere eller planleggere i større format. Og det er ikke alltid nødvendig å tenke «nytt».

Krever god planlegging

Integrerte energiløsninger krever god planlegging og klare valg i en byggeprosess. Trioen Bjørn J. Wachenfeldt, Tor Arvid Vik og Tommy Kleiven ved NTNUs Institutt for byggekunst, historie og teknologi arbeider med naturlig ventilasjon, som går ut på å utnytte de naturlige drivkreftene i termisk oppdrift og vind.

– Det er et eldgammelt prinsipp som ofte brukes i vanlige bolighus. Men i større bygg har det tapt terreng for store, komplekse, mekaniske ventilasjonssystemer som går på strøm, forteller Tommy Kleiven.

Elektrisitet til vifteanlegg utgjør rundt ti prosent av energiforbruket i et stort bygg. Det årlige energiforbruket ved et moderne ventilasjonsanlegg kan komme under 10 kWh pr. kvadratmeter, mens det i en bygning med såkalt hybrid ventilasjon, hvor vifter kun brukes når de naturlige drivkreftene ikke strekker til, ligger rundt 1 kWh pr. kvadratmeter.

– Vi tror ikke på et totalt fravær av vifteanlegg. Men med bedre planlegging kan man i større grad bruke naturlige drivkrefter. Kombinerte løsninger vil være mer effektive både når det gjelder energibruk og ventilasjon, samt kreve mindre og rimeligere mekanikk, sier Wachenfeldt.

Slike anlegg gir også et bedre innemiljø, og man unngår senkede himlinger eller synlige rørsystemer som er vanlig med mekaniske anlegg i dag.

Forutsetningen er tverrfaglig samarbeid mellom arkitekter, ingeniører og byggherrer, og en bedre planleggingsprosess for å komme fram til de beste løsningene for hvert enkelt bygg med sin spesielle beliggenhet.

Må være brukervennlig

For at folk skal bytte ut panelovnen med ny teknologi, må teknologien være brukervennlig. Hvis ikke, kan miljøgevinsten fort falle bort.

Stipendiat Gry Kongsli ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier har intervjuet beboere i et borettslag med vannbåren gulvvarme hvor vannet varmes opp ved hjelp av slynger i sjøen og felles varmepumpe.

– Beboerne justerte temperaturen ved å skru på en ventil. De måtte prøve og feile over tid for å finne fram til komfortabel temperatur. Det førte til at mange ikke utnyttet opp-varmingssystemet, men lot temperaturen være høy døgnet rundt – uansett om de var i boligen eller ikke, forteller hun.

Likevel; borettslagsbeboerne var svært positive til energiløsningen, selv om det varierte hvor mye de forsto av den.

– De fikk en behagelig temperatur i leiligheten sin. Men noen innrømmet at de ble mindre bevisst på energibruken sin fordi de betalte i forhold til størrelsen på leiligheten og ikke for den energien de faktisk brukte, sier Kongsli.

Hun har også intervjuet selvbyggere som har valgt vannbåren gulvvarme for sine hus. Dette var teknologiinteresserte mennesker som likte prøve- og feile-metoden, og brukte mye tid på å sette seg inn i anlegget. Likevel beskrev de prosessen som krevende og ganske slitsom.

– Nye teknologiske løsninger må være brukervennlige. Og folk trenger infor-masjon og opplæring for å ta dem i bruk, sier hun.

Kan gjerne bli hipt

I Holland, Tyskland og Sveits er energisparing for enkelte blitt høystatus. Der kan pengesterke mennesker heller montere et godt synlig solcellepanel på huset sitt, enn å plassere en prangende Mercedes eller Volvo i oppkjørselen.

– Det ville være bra om gode energiløsninger ble statussymboler. Da trekkes gjerne «vanlige folk» med, sier Anne Grete Hestnes

I Norge kan banker og hoteller bruke solfangere eller solcellepanel på en lignende måte og utnytte det i PR-sammenheng.

Hestnes har jobbet mye med solenergi, og har mer tro på at solfangere kan bli nærmest allemannseie, enn på at solcelleteknologien «tar av». En innvending folk har brukt mot solfangere, er at de ser lite pene ut.

– Solfangere integrert i taket, er ikke stygt. Men det forutsetter en tankegang hos arkitektene om at solfangere er et spennende byggemateriale og ikke en skjemmende energiløsning som plasseres etter at bygningen er ferdig.

Den dagen energispareløsninger blir markedsført som eksklusive livsstilsprodukter eller byggematerialer for «den som ønsker noe spesielt», vil folks bevissthet omkring løsningene endre seg.

I Kina ruller TV-reklamer for varmepumper over skjermen daglig. Har du sett en fengende reklame for solfangere eller varmepumper på TV i det siste?