Kunstig finger finner feil

En kunstig finger av plast og glass tester at sykehusutstyret måler riktig.

Alt sykehusutstyr må kontrolleres slik at legene vet at det måler riktig. Til dette benyttes spesielle testinstrumenter som ofte er mer kompliserte enn selve måleutstyret. Selskapet Metron i Trondheim utvikler slike testinstrumenter for sykehus, SpO2-analysatoren er ett av dem. Dette instrumentet tester såkalte pulsoksimeter som brukes til å overvåke puls og oksygen hos pasienter i narkose.

Metron har allerede en variant på markedet, men de ønsker å lage en ny og forbedret versjon. Her er den kunstige fingeren sentral, fordi den har de samme optiske egenskapene som en ekte finger.

Når du holder fingertuppen opp mot en sterk lyskilde, blir den nesten gjennomsiktig og rød. Det skyldes de ekstremt mange fine blodårene i fingertuppen, som også gjør den egnet til å måle oksygenmetningen. Et hylster (probe) med rødt og infrarødt lys settes på fingeren, og lyset blokkeres delvis av blodet som pumpes ut i fingerens årer. Ved å måle hvor mye lys som slipper gjennom fingeren, kan man finne ut hvor mye av blodet som er mettet med oksygen. Dette er viktig for å måle helsetilstanden til pasienten.

SINTEF Elektronikk og kybernetikk fikk oppdraget med å lage en kunstig optisk finger som skal slippe gjennom lys på akkurat samme måte som en virkelig finger.

Det ble bestemt å bruke en løsning basert på flytende krystaller og glass, såkalt LCD-teknologi.

– Kombinasjonen av spiss- og breddekompetanse gjorde det mulig å løse oppgaven. Resultatet har blitt en liten brikke som kan plasseres i en kunstig finger av plast og glass, og som er en viktig del av SpO2-analysatoren, sier prosjektleder Steinar Neegård.

Av Anne-Lise Aakervik