Minimalrisiko for misdannelser

På oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet har Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) ved SINTEF Unimed gått gjennom all internasjonal vitenskapelig litteratur om skadevirkninger ved ICSI. Og foreldre som ønsker å prøve metoden, kan puste ut: Det er en minimal økt risiko for misdannelser og andre utviklingsavvik med å benytte ICSI sammenlignet med tradisjonell befruktningsmetode, sier Anita Lyngstadaas, som har vært prosjektkoordinator for SMM.

Mikroinjeksjon

To prosent av alle barn som fødes i Norge, er unnfanget ved hjelp av ulike prøverørsmetoder. Ved standard IVF (in vitro fertilisering) befruktes egg som er hentet ut fra kvinnens eggstokker, med mannens spermier i et “prøverør”. Ett eller flere befruktede egg settes tilbake i livmoren. Dette er ikke alltid vellykket der mannen har dårlig sædkvalitet. For slike par benyttes en spesialisert metode kalt ICSI (intracytoplasmatisk sperminjeksjon).

Ved ICSI isoleres den mest livskraftige sædcellen som injiseres i egget med en mikropipette. Dette kalles mikroinjeksjon. Denne formen for behandling ble tillatt i Norge som prøveordning fra høsten 1995, og snaut 2000 barn er født her i landet etter ICSI-metoden. I Norden er det til nå født over 10 000 barn ved hjelp av denne teknikken. Helsedepartementet skal evaluere metoden innen utgangen av 2002.

To usikkerhetsfaktorer

– Høy alder hos mor og flerlingesvangerskap er faktorer som påvirker sjansene for å få barn med utviklingsavvik, og det er uavhengig av befruktningsmåte, sier Lyngstadaas. Generelt er hyppigheten av kromosomfeil i kjønnsceller langt høyere enn hos antall nyfødte barn. Det skjer derfor “naturlig” frafall i form av tidlige spontanaborter.

Ved ICSI-metoden omgås kjente sperre- og seleksjonsmekanismer i befruktningsprosessen. ICSI-metoden vil derfor teoretisk kunne gi økt risiko for utviklingsavvik på grunn av to forhold:

1) injeksjonen av spermien i egget kan fremkalle kromosomskade, og

2) man injiserer spermier med avvikende kromosom- og DNA-mønstre Det er derfor viktig å skille ut de utviklingsavvik som kan knyttes til ICSI som metode, eller til genetiske faktorer hos menn med dårlig sædkvalitet.

Fem avvik

Den vitenskapelige litteraturen ble delt inn etter fem forskjellige utviklingsavvik: medfødte misdannelser, vekstforstyrrelser, nevrologiske funksjonsavvik, kromosomfeil og overføring av nedsatt sædkvalitet til neste generasjon. Barn med utviklingsavvik født etter ICSI, er sammenlignet med barn født etter tradisjonell IVF og/eller normalfødte barn.

Sidestilte prøverørsmetoder

30 internasjonale studier utgjorde dokumentasjonsgrunnlaget for alle typer av utviklingsavvik, hvorav 13 hadde godt definerte kontrollgrupper. En metaanalyse viste at det er en minimal økt risiko for alvorlige medfødte misdannelser ved bruk av ICSI i behandling av ufrivillig barnløshet. Den økte hyppigheten ser ikke ut til å være knyttet til spesifikke typer av misdannelser

– Det betyr at begge metodene kan sidestilles, fastslår Anita Lyngstadaas.

Fedre med nedsatt sædkvalitet på grunn av endringer i arvestoffet i Y-kromosomet vil derimot overføre den samme egenskapen til sønner gjennom ICSI. – Men vi ser ikke at det er noen fare for befolkningsveksten i Norge, sier Lyngstadaas.

Av Anne-Lise Aakervik