Overgrep mot døve

Resultatene kommer fra intervjuer som er gjort med tidligere elever ved døveinstitusjoner. Deretter har forsker Marit Hoem Kvam ved SINTEF sammenlignet disse med funn som Folkehelsa har gjort hos hørende barn.

Overgrepene blant de døve viste seg å være langt alvorligere enn hos kontrollgruppa. Mer enn tre ganger så mange døve gutter som hørende ble utsatt, mens forskjellene mellom jentene var mindre. Av de som mistet hørselen før de var ni år gamle, hadde 36,2 prosent av jentene og 31,2 prosent av guttene som svarte på spørreskjemaet, erfaringer fra misbruk som inkluderte samleie eller berøring av kjønnsorganer. Dette gjaldt personer i alderen 18-65 år. I den hørende gruppa var det henholdsvis 13,3 og 7,1 prosent.

Medelever bak overgrep

Marit Hoem Kvam har også spurt om hvem overgriperen var. Den vanligste for både gutter og jenter var en eller flere skolekamerater. Til sammen var 15 prosent av guttene og 13.8 prosent av kvinnene i informantgruppen utsatt for overgrep med fysisk kontakt av skolekamerater. Også ansatte ved skole eller internat sto bak en rekke av overgrepene. Det var ingen ukjente overgripere blant den døve gruppen, mens hos de hørende var det 12 prosent.

– Døvhet i barndommen ser ut til å være en risikofaktor når det gjelder seksuelle overgrep, sier Kvam, som understreker at det ikke er selve hørselstapet som er årsaken, men de situasjoner eller forhold som det døve barnet opplever på grunn av sin nedsatte hørsel.

– Internatskole er ett forhold, det at mange foreldre og lærere ikke snakker tegnspråket “flytende”, er et annet.

Store problemer

Kvam har også sett på konsekvensene av misbruket blant de døve, og sammenlignet de med ikke-utsatte døve. Generelt får døve oftere depresjoner og psykiske problemer enn hørende. Men de som hadde vært utsatt for alvorlige seksuelle overgrep i barndommen, hadde flere og alvorligere symptomer på angst og depresjoner enn ikke-utsatte døve. Risikoen for selvmordsforsøk var to til tre ganger høyere blant misbrukte sammenlignet med de ikke-misbrukte.

– De bærer ofte med seg problemene inn i voksen alder, sier Kvam.

Anne Bakken er daglig leder ved Møller Kompetansesenter for hørselhemmede i Trondheim. Hun sier at de har jobbet mye med bevisstgjøring av elever gjennom samtalegrupper. – Det er viktig at barn lærer å sette grenser. Foreldre og fagfolk er mye bedre i tegnspråk i dag enn tidligere, slik at muligheten for å bli forstått er større. Vi har også jobbet mye med kompetanseheving på dette feltet i personalgruppa, sier hun.

Tekst: Anne-Lise Aakervik