Hyllest til den gode historie

Som nyvalgt rektor skriver jeg for første gang på denne plass. Egen kopling til Gemini er ennå svak nok til at jeg kan bruke anledningen til å skrive pent om bladet uten at det på noe vis kan oppfattes som selvskryt. Og Gemini fortjener godord! Sånn helt konkret, men også i et videre perspektiv.

Vi som driver med forskning, for eksempel ved NTNU eller Sintef, er avhengige av at samfunnet rundt oss verdsetter det vi holder på med. Da er det ikke mer enn rett og rimelig at vi avkreves fortellinger om hva vi gjør, og på et begripelig språk.

Det aller viktigste er selvsagt at vi faktisk jobber frem interessante resultater, for vår felles kunnskapsbank og for AS Norge. Men uten at resultatene formidles, til andre spesialister og til allmennheten, er de lite verdt. Det siste stiller krav til den gode historiefortelleren. Her er det grunn til å bukke og takke: Gemini blir lest og satt pris på, det vet vi. Og for å gå ut av vår lokale ramme til et velkjent rekrutteringsproblem: Kanskje det først og fremt er de gode, virkelighetsnære fortellingene fra yrkeslivet som kan overbevise ungdom i valgets kval om at også realfag er fulle av kreative muligheter?

Vi kan dogmatisk påstå at for eksempel byggebransjen trenger kreative unge mennesker, og slett ikke bare på forskningssiden. Men gjennomslagskraften til en påstand, om aldri så korrekt, er for intet å regne sammenlignet med en god historie fra livet selv!