Forskning er livsviktig

Omtrent slik lyder budskapet til forskningsdirektør Bjørn Svensvik ved SINTEF Bygg og miljø. Han tegner opp to kurver. De viser antall kjøretøy og antall drepte fra 1960 og til i dag. Mens kurven for personbiler har en jevn stigning fra år til år, viser kurven for ulykkestall en knekk rundt 1970 og en sakte glidning nedover i riktig retning.

– I 1970 opplevde vi at 560 mennesker mistet livet på veiene. I år 2000 lå vi på ca. 300. Det tallet har vært noenlunde stabilt de siste årene. Nedgangen skyldes ikke bare stor innsats fra veiingeniører, men også psykologer, adferdsvitere, trafikkingeniører, jurister, politi og skoleverk har bidratt meget aktivt til den positive utviklingen. Sammenligner vi antall drepte med antall kjøretøy, er faktisk Norge i toppsjiktet når det gjelder trafikksikkerhet, sier Svensvik.

– Men 300 drepte er fortsatt 300 for mye, og vi ser jo at det ropes etter handling. Det er uheldig hvis politikerne da setter i gang med diverse lite egnede tiltak som først og fremst er billige og bare tjener til å skyve på problemet. Å senke fartsgrensen eller å forby håndholdte mobiler kan umiddelbart noen ganger være på sin plass. Men i det store og hele forblir dette bare lettvinte og overflatiske innspill i forhold til et meget alvorlig problem. For å kunne oppfylle nullvisjonen, må det annet krutt til, sier Svensvik

Unikt miljø

SINTEF/NTNUs forskningsmiljø besitter stor kompetanse når det gjelder trafikkforskning. Ikke noe miljø i Norge kan matche den flerfagligheten som finnes her. Ved SINTEF Bygg og miljø jobber flere avdelinger med vei og trafikk. Enkelte forsker på asfalt og veidekke, andre på kryss og reguleringer. Forskerne analyserer ulykker og studerer folks adferd i trafikken. Også ved Institutt for veg- og jernbanebygging og ved Institutt for samferdselsteknikk ved NTNU opererer tilsvarende forskningsmiljø. Disse arbeider nært sammen med SINTEF- miljøene, og flere trafikkforskere ved SINTEF tar i dag sin doktorgrad ved NTNU.

– I framtida blir det nødvendig å sette forskjellige typer av spesialkompetanse i system i stedet for bare enkeltkunnskap, sier Svensvik.

– Derfor er det nødvendig å bringe flere mennesker med ulik relevant fagbakgrunn sammen. I SINTEF har vi nå etablert en egen tverrfaglig trafikksikkerhetsgruppe, og vår samferdselsavdeling har også utviklet et nært samarbeid med andre avdelinger som forsker på sikkerhet og pålitelighet, på materialer og sikkerhet bygget inn i veien.

Svensvik mener sikkerhetsarbeid innen landbasert trafikk må lære av den tenkingen som gjennomsyrer luftfart og offshore. Her er sikkerhet satt i et system som gjennomsyrer hele kulturen.- Vi må unngå å lage løsninger som vi i etterkant opplever som dårlige, eller at det til og med må skje ulykker før vi finner ut at det er tilfelle. Hensikten med forskning er å ligge i forkant. De radikale kravene nullvisjonen utfordrer oss på, vil kreve radikale løsninger. Til det trenges det forskning, sier Svensvik.