Hvordan takler kinesiske studenter det nye livet i Norge? Illustrasjon: Thinkstock

Kinesisk guts møter norsk hverdag

Mange kinesiske studenter kommer til Norge med store ambisjoner. Men hverdagen kommer brått og ensomt på. Løsningen for noen blir religion.

STUDENTLIV: De tilhører «Balinghòu» eller «etter 80-talls-generasjonen», kineserne som nå kommer til Norge for å fortsette utdanningen sin.

Vått og kaldt og breiflabb overalt? Hverdagen i Norge kan bli en nedtur for kinesiske studenter. Foto: Mentz Indergaard, NTNU

Vått og kaldt og breiflabb overalt? Hverdagen i Norge kan bli en nedtur for kinesiske studenter. Foto: Mentz Indergaard, NTNU

De er født etter at kommunistene løsnet taket, men også etter at ettbarnspolitikken ble innført. Ofte er de drevet fremover av foreldre som gjerne sponser oppholdet deres i utlandet. Som enebarn er de kanskje foreldrenes eneste håp om å ha noen som kan ta vare på dem i alderdommen. Presset kan være stort.

Hit til Norge kommer kinesere derfor ofte for å øke sjansene sine for en bedre fremtid, gjerne en fremtid der de kan reise rundt i verden og gjøre en karriere. Mange kommer hit for å ta master. De vil opp og frem.

Hverdagen i Norge kan bli en nedtur.

Ambisjoner og hverdag

Hvilken butikk selger egentlig den varen? Hva selger de egentlig på disse norske supermarkedene? Hvor finner jeg ingredienser til kinesisk mat? Foto: Thinkstock

Hvilken butikk selger egentlig den varen? Hva selger de egentlig på disse norske supermarkedene? Hvor finner jeg ingredienser til kinesisk mat? Foto: Thinkstock

– Studentene har gjerne høytflyvende ambisjoner, men når de kommer til Norge støter de plutselig på praktiske problemer de er nødt til å bry seg om, sier Alexander Gamst Page ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ved NTNU.

Gamst Page tok nylig doktorgraden med et arbeid om hvordan kinesiske studenter takler overgangen til Norge. Til enhver tid er mellom 200 og 300 kinesere immatrikulert ved NTNU.

Hverdagens problemer suger tid og energi. Hvordan går jeg frem for å få ordnet disse papirene? Hvilken butikk selger egentlig den varen? Hva selger de egentlig på disse norske supermarkedene? Hvor finner jeg ingredienser til kinesisk mat? Hvor kan jeg skaffe en ekstrajobb? Hvem er det best å jobbe for? Hvorfor har jeg ingen venner?

Spesielt til å begynne med kjenner studentene seg derfor ofte isolerte, forvirret og ensomme.

Kulturkrasj også

Måten nordmenn og kinesere flest knytter kontakter på er også svært ulik, og kanskje spesielt i aldersgruppen studenter flest tilhører. Mange av informantene reagerer for eksempel sterkt og negativt på at alkohol så ofte er inne i bildet når unge nordmenn finner sammen i et fellesskap.

Norsk flatfyll. Ikke utelukkende et sjarmerende trekk, mener mange kinesiske studenter. Illustrasjon: Thinkstock

Norsk flatfyll. Ikke utelukkende et sjarmerende trekk, mener mange kinesiske studenter. Illustrasjon: Thinkstock

– Det er et kulturkrasj også. Men først og fremst er det de praktiske problemene studenter sliter med, sier Gamst Page.

Det er i denne situasjonen en luthersk-evangelisk kirke ofte finner dem. Og det er nok medvirkende til at så mange kinesiske studenter velger å bli med i den.

Religionen

– Å skaffe seg et sosialt nettverk er helt nødvendig, sier Gamst Page.

For ganske mange blir en enkel løsning å bli med i et kirkesamfunn. I Trondheim oppsøker en bestemt kirke kinesere spesielt. Kirken har allerede flere kinesiske medlemmer, og disse drar rundt på universitetsområdene og knytter seg til de kinesiske studentene.

Dette er praktisk for studentene også. De slipper å finne noe selv. Kirkekontaktene kommer gjerne på døra di og henter deg for å ta deg med til kirkens lokaler. Her møter studentene andre kinesere. Det blir en åpning inn til et sosialt liv i Norge.

Tidligere forskning har vist at studenter som kommer til et nytt land oftest finner sammen med andre studenter fra samme land eller i hvert fall samme kulturbakgrunn som dem selv. Bare i mindre grad finner de sammen med folk fra vertslandet eller fra andre nasjoner.

Fordel å være kineser

Selv om kinesere neppe er blant nasjonalitetene som direkte diskrimineres i Norge, er det ikke mange arenaer der det er en direkte fordel å være kinesisk.

– I kirken er det en fordel å være kinesisk, mener Alexander Gamst Page. Illustrasjon: Thinkstock

– I kirken er det en fordel å være kinesisk, mener Alexander Gamst Page. Illustrasjon: Thinkstock

– I kirken er det en fordel, mener Gamst Page.

Kirken ser på det som en ekstra bonus når folk med annen, ikke-kristen kulturbakgrunn velger å la seg døpe. Nå viser det seg nok at flertallet av dem som blir med gjør det mest av sosiale årsaker, og ikke nødvendigvis så mye på grunn av budskapet, men dåpen blir likevel viktig.

– Dåpen blir som et overgangsrite inn i det sosiale felleskapet, mener Gamst Page.

Dette hjelper studentene til å få et sosialt liv i Norge. Nordmennene i kirken blir også en åpning inn til nordmenn og det norske samfunnet, som det ellers kan være vanskelig å bli en del av.

For de aller fleste kinesiske studentene som Gamst Page har snakket med, går det godt etter en stund. De får venner og andre kontakter. Kanskje sier det noe om hva slags folk dette jevnt over er også.

Ressurssterke

Kineserne som kommer hit er nemlig ofte ressurssterke. Kanskje tilhører de ikke den lille prosenten av studentene som kom inn på Beijing University etter å ha tatt «gaokao», den ene, store opptakstesten som avgjør fremtida til millioner av kinesere. Men de var gode nok til å komme seg ut, og ambisiøse nok til å ville noe annet enn å være hjemme.

Mange av kineserne kommer fra kystbyene. Her fra Shanghai. Foto: Thinkstock

Mange av kineserne kommer fra kystbyene. Her fra Shanghai. Foto: Thinkstock

– Tilgangen på høyere utdanning i Kina har økt veldig, men ikke i takt med etterspørselen, sier Gamst Page.

Han mener vi bør legge til rette for at flere av studentene som kommer hit kan få seg jobb i Norge etter endt utdanning, når det egentlig er en «takk for nå og ha det bra og nå må du dra» som gjelder, med mindre de allerede har skaffet seg arbeid.

Middelklassen

Alle informantene i undersøkelsen er Han-kinesere, som utgjør rundt 92 prosent av den kinesiske befolkningen. Mange kommer fra byer øst i Kina som Beijing, Shanghai eller Guangzhou. De tilhørte også gjerne middelklassen. Overklassen har råd til å betale for store, prestisjetunge universitet i England og USA eller andre, mer kjente land å studere i enn Norge.

Naturlig nok var det mye gjennomstrømming i gruppa Gamst Page studerte. Studentene blir her som regel bare en kort stund før de går videre. Han hadde en kjerne på 12 informanter, men snakket med 40-50 studenter totalt. Gamst Page inkluderte ikke stipendiater og andre ansatte i studiene sine.

Kilde:

Alexander Gamst Page, Moorings and Disembeddedness: – The Search for Modern Subjectivity and the Need for Belonging among Chinese International Students in Norway. https://www.ntnu.no/svt/forskning/avhandlinger