I mange asiatiske og afrikanske land er insekter en primærkilde for protein. Barn har i utgangspunktet ikke problemer med å spise insekter. I Norge er voksne raskt ute med å slå ned på det.

Vil at nordmenn skal spise insekter

Norske studenter ønsker å begynne med oppdrett og salg av insekter som mat. Men det kan ta tid før nordmenn blir villige til å bruke gresshopper til fredagstacoen.

Ordene «mat» og «insekter» er kanskje ikke noe du ofte ser nevnt i samme setning her i Norge, men hvis NTNU-studentene Victoria Stokke og Ida Hexeberg Rustad får det som de vil, kan det kanskje endres i fremtiden.

IMG_0435FRAMTIDA.NO_-e1453281268125-768x1024

Student Victoria Stokke ved NTNU ønsker at insekter blir en vanlig del av norsk kosthold. Her med et par gresshopper i hånda. Foto: Myldregard

De vil nemlig at vi skal spise insekter, på samme måte som vi spiser kjøtt, salat og pizza. Og på samme måte som at det er vanlig å spise hund i Vietnam.

Venter på klarsignal

Gjennom selskapet Myldregard jobber studentene for import av spiselige insektsprodukter. På sikt er målet å drive med oppdrett av insekter i Norge. I første omgang er det insektet melmums studentene ønsker å bringe til matfatet.

Foreløpig venter de på godkjenning fra Mattilsynet, og EUs regelverk krever en søknadsprosess som gjerne tar 5-17 måneder.

Unormalt for oss, helt normalt for andre

I enkelte land blir det sett på som helt normalt å spise ulike småkryp, som vi i vesten gjerne omtaler som «ekle» og «avskyelige». Både Thailand, Kina, Japan, Ghana, Australia og Mexico omfavner insektene på tallerkenen. Men også Nederland begynner å få øynene opp for et kosthold med insekter.

Selv om vi nordmenn gjerne har et anspent forhold til dem, finnes det mange gode argumenter for å spise dem.

Kort oppsummert handler det både om næringsinnhold, klima og smak.

Flere av argumentene stammer fra en rapport publisert i 2013, av FNs organisasjon for ernæring og landbruk. Der kommer det blant annet frem at det slippes ut betydelig mindre drivhusgasser for å produsere 1 kg mat av melorm, enn for kjøtt.

Saken fortsetter under bildet. 

Foto: FAO

Storfeen er den som slipper ut mest klimagasser sett i sammenheng med hvor mye mat som kan produseres av den. Insekter, derimot, kommer godt ut. Melmumsen og gresshoppene bidrar nesten ikke til utslipp. Foto: FAO

 

Insekter er rike på proteiner

Når det gjelder næringsinnhold er det ingen tvil – insekter er rike på blant annet proteiner, noe vi nordmenn for eksempel får i oss gjennom kjøtt. Å utnytte insekter som mat er også relativt vennlig for klimaet, i hvert fall sammenlignet med kjøttproduksjon.

Men så var det smaken da. Generelt sett skal insekter, hvis tilberedt riktig, være vel så smakfulle som «vanlig mat».  Det kan rett og slett være en delikatesse, skal vi tro ekspertene.

– Opprinnelig så jeg på insektsspising som en måte å konsumere animalske proteiner mer etisk. Nå ser jeg det som en velsmakende og spennende måte å få variasjon i kostholdet mitt, sier Stokke.

Fakta om insektspising

  • Entomophagy: Betegnelsen på konsumering av insekter.
  • I mange asiatiske og afrikanske land er insekter en primærkilde for protein.
  • I vesten er spising av insekter, foreløpig, lite utbredt, og flere steder tabubelagt
  • Det kreves mer enn ti ganger så mye plantenæring for å produsere en kg med kjøtt, enn for en kg med insektbiomasse.

Læres opp tidlig

Hva må til for at vi andre skal følge etter? Hva må endres for at insekter ikke blir sett på som noe avskyelig, men tvert i mot innbydende på tallerkenen?

Miljøpsykolog Christian Klöckner forteller at insekter er noe vi har lært oss å avsky fra vi er små barn. 

– Barn har i utgangspunktet ikke problemer med å spise insekter. Barn er nysgjerrige og synes insekter er interessante. Men de voksne er raskt ute med å slå ned på det, sier Klöckner.

ChristianKlockner_WEBkvadrat

Christian Klöckner er professor i sosialpsykologi og kvantitative metoder ved Psykologisk institutt på NTNU. Foto: NTNU

Når barn lærer dette i tidlig alder, sitter det godt. Når vi snakker om å endre vår oppfatning av insekter, er det altså snakk om å endre mange års tillærte holdninger.

– Det å forandre noe som vi er vant til å se på som ekkelt, er en lang prosess, sier han.

Er det mulig å gjøre det i det hele tatt? Å jada. Nøkkelen kan være kreativitet. 

Forskning viser for eksempel at barn spiser langt mer frukt og grønt hvis det får et kult eller morsomt navn. For en syvåring er det lettere å spise «Batmans supertallerken», enn en «brokkoli-tallerken».

Utseende betyr ikke alt, men…

Ifølge Klöckner kan det være en god idé å gå for samme taktikk når det gjelder insektspising. Gir vi det et fengende og kult navn, øker sjansene for at vi prøver det.

Å endre navnet vil muligens gjøre det litt enklere, men det hjelper vel ikke særlig mye hvis marken, mauren, eller larven ligger på fatet ubehandlet, altså slik man ser dem når de lever?

Ifølge Klöckner kan det være viktig å modifisere utseende, slik at insektene blir mer innbydende. Hva med en larvesjokolade, som ser ut som en vanlig sjokolade? Eller gresshopper som ser ut som pommes frites?

Innovasjoner som sprer seg raskt

Utfordringen ligger også i at mat er sterkt knyttet til identitet. Klöckner kan fortelle at han aldri opplever så mange sterke reaksjoner som når det publiseres studier som omhandler matvanene våre.

– Det kan fort oppleves som et angrep på identiteten, men at insekter blir en betydelig del av matforsyningen vår, tviler jeg nok på, sier Klöckner. Han stiller seg likevel ikke negativ til studentenes prosjekt. 

Mat er en av de største utgiftene når det gjelder ressurser, og det bidrar til store utslipp av klimagasser. Å jobbe med alternativer er viktig, avslutter miljøpsykologen.

Nedenfor ser du Victoria Stokkes melmumssamling: