Aktivitet kan gi demente bedre helse
Demente som aktiviseres innenfor interessefeltene sine, ser ut til å få økt livskvalitet og bedre helse. Forskere skal nå undersøke om dette holder stikk.
Da faren til gründeren Heidi Wang ble dement i 2006, ansatte hun tre personer som skulle holde han i aktivitet. Positive resultater gjorde at hun to år etter gikk videre og kommersialiserte ideen sin om at individuelt rettet aktivitet kunne virke helsefremmende.
I dag har Steinkjerbedriften hennes, kalt Noen AS, avdelinger i Trondheim og i Nord Trøndelag, og nå settes KUPA-prosjektet (kunnskapsbasert personsentrert aktivitet) i gang – der forskere fra SINTEF og HINT skal se om de foreløpige funnene kan dokumenteres.
– Vi skal bruke en metode som sikrer at utgangspunktet blir riktig; nemlig at demente blir aktivisert innenfor det som interesserer dem, sier Bjørn Magnus Mathisen i SINTEF.
–Så vil HINT komme med kriterier for hva som er helsefremmende- og Heidi kan observere kundene sine for å få bekreftet eller avkreftet sin hypotese.
Stor samfunnsøkonomisk verdi:
- Om Heidi Wang og bedriften Noen as får sine hypoteser dokumentert, kan de bli gull verdt både for henne og for helse-Norge.
- Sykdommen demens er lite utredet, og ofte kommer hjelpeapparatet for seint inn i sykdomsforløpet.
- Om individuelt rettet aktivitet kan utsette sykdommen, redusere medisinering, forebygge angst, depresjon og uønsket adferd, kan prosjektet bli av stor samfunnsøkonomisk verdi.
En god match
Bedriften tar utgangspunkt i at man kobler eldre, demente som trenger aktivisering, med veiledere som kan gjøre jobben. Den sistnevnte gruppen bør ikke ha mer enn 50 prosent lønnet jobb og må ha de rette egenskapene for å passe til oppgaven.
Heidi Wang har utviklet et utstrakt samarbeid med NAV i Sør Trøndelag og Nord Trøndelag. Å benytte gruppen med jobbsøkere i NAV-systemet som veiledere og støttespillere for demente, har vært et scoop:
– Ofte er dette folk som er helt ute av arbeidslivet; de kan være uføretrygdet eller ha opplevd kriser og kommet styrket ut av dette. Vi skolerer og kurser dem, ansetter og lønner dem på timebasis, samt tildeler dem oppdrag, forteller Wang. – Dette er trygge mennesker som med letthet kan ta i bruk faget vårt om personsentrert omsorg og praktisere dette på en likeverdig måte.
Kundene som tar kontakt med Wang på telefon eller via nettside, er som oftest pårørende til demente. Det blir lagt stor vekt på å oppnå en riktig match mellom veileder og dement ut fra informasjonen som de pårørende gir om interessefelt og personlige egenskaper til den demente.
Gründeren Heidi Wang hadde ideen om å koble eldre, demente som trengte aktivisering – med jobbsøkere fra NAV.
-
Aktivitetene
Aktivitetene det legges opp til er varierte og foregår i hjemmet eller i nærmiljøet. Her snakkes det om alt fra bærplukking og matlaging til fisketurer og konsertbesøk. Wang presiserer at det ikke er aktiviteten i seg selv som er helsefremmende, men måten rett aktivitet tilrettelegges og gjennomføres på. For å oppnå resultater anbefales det aktiviteter på et par timer minimum to ganger i uka.
–Det overordnede målet har hele tiden vært økt livskvalitet gjennom mestring, mening og sammenheng for den demente brukeren, sier Heidi Wang. – I tillegg betyr dette en stor avlastning for pårørende. Disse har hele tiden rapportert at den demente fikk bedre livskvalitet. Men de meldte samtidig tilbake at helsetilstanden til den demente ble bedre. Det er dette jeg nå vil prøve å dokumentere, sier Heidi Wang.
Kriterier for hva som gir god helse
Forsker Bente Nordtug fra Høyskolen i Nord Trøndelag (HINT)skal ut fra litteratur om emnet finne fram til og utvikle kriterier for hva som er helsefremmende. På det viset vil Steinkjer-bedriften få noen parametere å måle sin tjeneste på.
–Dette kan bli vårt kliniske alibi, en måte der vi kan se om personsentrert aktivitet vil oppfylle kriteriene, sier Wang.
Pluss og minus i dagens tilbud
For å få kontinuitet i arbeidet, er bedriften avhengig av en fortløpende kartlegging av brukerne sine. I tillegg trenger bedriften et verktøy nå når aktiviteten utvides og avstanden blir lengre mellom idehaver og den enkelte veileder. En ny metodikk skal kvalitetssikre tjenestene, og forskere ved SINTEF skal ta for seg både innhold, hyppighet av tjenester og måten å levere tjenester på.
Helseforskerne Nina Vanvik Hansen og Hanne Linander har allerede intervjuet veiledere og kjørt workshops for å finne styrker og svakheter i dagens tjeneste. Nå er de i gang med å se på alle kontaktpunktene for å forbedre og designe en ny tjeneste.
Fakta:
- KUPA-prosjektet (2012-2015) er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt.
- Det finansieres av Norges Forskningsråd og Kavlifondet.
- Deltakere er HINT, SINTEF, Kantega og Uno IT.
Lik nettdating
Parallelt er kollega og IKT-forsker Bjørn Magnus Mathisen i gang med et kartleggingssystem som skal kunne dra egne slutninger ut fra data som mates inn.
–Dette kan ligne litt på en datingtjeneste, men vi behandler et noe større felt der medisiner og helsefremmende parametere kommer i tillegg til personens interesser og fortrinn. Våre data omfatter interesser, mental kapasitet, hva personene har jobbet med tidligere, fysisk form osv.
Han trekker fram som eksempel at bedriften har registrert en kunde X med sin bakgrunn og interesser, og erfart at han f.eks. har godt av å gå tur i skogen. Så kommer det inn en ny kunde med samme interesser som X; da kan skogsturer muligens være en god løsning også får han. Det samme skjer når veileder og klient skal matches ; – også her sammenlignes eksisterende kundemasse med nye – slik at man får forslag om gode veiledere.
–En slik kartlegging og matching er viktig både når nye demente kommer inn i systemet – og når veiledere blir syke, er på ferie eller faller fra, sier Mathisen som understreker at dette er et drømmeprosjekt for forskerne: –Ikke bare får vi brukt teknisk avanserte intelligens-teknikker, men temaet oppfyller også SINTEFs visjon “Teknologi for et bedre samfunn”.
