Folk vil dele på strømmen
Annenhver husholdning går med på å gi fra seg strøm til andre en kald vinterdag. Det kan krympe behovet for dyr nettutbygging.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår at landets strømnett må forsterkes for 140 milliarder kroner innen 2025. Men om folk er villige til å være fleksible og spre strømforbruket sitt mer over døgnet, kan gigantutbyggingen krympes.
En fersk spørreundersøkelse viser at nordmenns vilje til å bli slike fleksible strømkunder, er større enn mange trodde. Det kan dempe kommende økninger i nettleien.
Sterk dugnadsånd
Når temaet er tilgang på strøm, flommer kommentarfeltene over av uvilje mot alt som smaker av styring. Men den nevnte spørreundersøkelsen, som vi i Sintef har gjennomført, avdekker at slike holdninger ikke nødvendigvis er representative for hele befolkningen.
Les også: Tid for ny energipolitikk
Svarene viser at dugnadsånden vil være sterk hos vanlige strømkunder på en råkald dag der strømnettets kapasitet er nær bristepunktet.
Tre av fire husholdninger sier at de i en slik knipe er villige til å utsette start av vaskemaskin og oppvaskmaskin til senere på dag-/kveldstid.
Hjelp ved strømbrudd
To av tre svarer at de vil hjelpe energiforsyningen ut av den samme knipa ved å godta automatisk utkobling av varmtvannstanken, såfremt vannet ikke blir kaldt. Varmtvannstanker lagrer energi. Utkobling for å hjelpe energisystemet, betyr kun at tidsrommet for oppvarming av vannet flyttes. Dette endrer ikke tilgangen på varmt vann.
Les også: Jakten på lavere strømregning
Aller mest løfterik for energisystemet er folks vilje til å dele på strømmen, om dette skulle bli nødvendig. Hele annenhver husholdning svarer nemlig at de på en slik kaldværsdag er villige til å redusere sitt eget strømforbruk hvis det kan bidra til at andre får strømmen tilbake raskere etter et avbrudd.
Bruker mer strøm på en gang
Bakteppet for undersøkelsen er at mens strømforbruket i Norge øker jevnt og trutt målt i energi (kilowattimer), så har befolkningens tendens til å bruke mer strøm på en gang – det vil si uttak av effekt – vokst enda raskere.
Effekt er den mengden “arbeid” strømkunder henter ut av kraftsystemet “per øyeblikk”. Økningen i dette uttaket skyldes blant annet bruken av induksjonskomfyrer og varmtvannstanker med hurtigoppvarming. Disse bruker mindre energi enn sine forgjengere, men mye mer effekt den korte stunden de er i arbeid.
Les også: Ikke alle kan lade elbilen samtidig
I tillegg kommer belastningen fra el-bilene, som mange begynner å lade samtidig med at komfyrene slås på for laging av middager i de tusen hjem.
Flytter rekorder
I Norge flytter strømkundene stadig rekorden for hvor mye effekt de henter ut av stikkontakten samtidig. De gamle rekordene slettes på iskalde dager, idet mengder av elektriske panelovner og el-kjeler skal holde hus og hytter varme.
Les også: Smart strøm – stor besparelse
Både det økte effektforbruket og behov for fornyelse i nettet, er bakgrunnen for de forventede gigantinvesteringene i nye kraftnett. Men å bygge nytt for å svelge unna voksende effektuttak, er å bygge “kjørefelt” som kun skal brukes i rushtida.
Om husholdningene forskyver strømforbruk over døgnet, forsvinner behovet for noen av disse kjørefeltene.
Forskyvninger over døgnet
Slike forskyvninger kan blant annet oppnås ved at folk blir mer bevisste på at oppvask- og vaskemaskiner bør brukes til andre tidspunkt enn i strømnettets morgen- og ettermiddagsrush.
I tillegg går det an å ta i bruk styringsteknologi på eksempelvis varmtvannsbereder og elektriske varmekabler i gulv, slik at disse kobles ut i strømnettets rushtid. Varmtvannstank og gulvvarme kan skrus av uten å gi følbare tap av komfort, fordi temperaturendringene skjer så langsomt.
Bidrag som monner
Fersk spørreundersøkelse viser at dugnadsånden vil være sterk hos vanlige strømkunder på en råkald dag der strømnettets kapasitet er nær bristepunktet. Illustrasjonsfoto: Tore Meek / NTB scanpix
Om halve befolkningen kobler ut varmtvannstanken i strømnettets “morgenrush”, vil Norge få redusert effektuttaket med 600 megawatt (MW). Det er effekt tilsvarende ytelsen til 600 000 panelovner som står på 1000 watt hver.
Dette kan høres lite ut, når norgesrekorden for gjennomsnittlig effektforbruk er på nær 24 500 MW – satt en januarmorgen i 2016. Men 600 MW tilsvarer kapasiteten til landets femte største vannkraftverk og er over 20 ganger større enn installert solcellekapasitet i Norge i 2016.
Dette gir grunn til å tro at fleksibel strømbruk i de tusen hjem kan krympe behovet for nye strømnett – noe som vil gjøre strømkundenes nettleie lavere enn den ellers ville blitt.
Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv fredag 21. september 2018 og gjengis her med DNs tillatelse.
