Ikke alle kan lade elbilen samtidig
Hvis alle kjørte elbil, ville vi ikke ha hatt nok strøm til alle som setter den på ladning på ettermiddagen. Løsningene kan påvirke lommeboka di.
Når folk med elbil kommer hjem fra jobb om ettermiddagen, setter de den på ladning. Det betyr at du får en ekstra topp i strømforbruket på ettermiddagen.
– Vi går mot en annen type strømforbruk, sier professor Olav B. Fosso, som er professor og direktør for NTNUs tematiske satsingsområde energi.
Denne toppen kan etter hvert bli en stor utfordring for el-nettet.
– Vi kan få store spenningsproblemer og det vil være begrenset med overføringskapasitet i distribusjonsnettet, sier Fosso.
Vi kan også få et kapasitetsproblem. Store variasjoner i forbruk over døgnet er utfordrende. Kraft er ferskvare. Det betyr at det er en fordel om du har et forholdsvis jevnt forbruk over et døgn. Fornybar energi fra vind og sol må utnyttes med det samme.
– Vi er så heldige at vi kan regulere med vannkraften, sier Fosso.
I Norge kan du altså justere tilgangen på kraft gjennom vannmagasinene, men de færreste land har den muligheten, og selv her til lands er høyt forbruk til enkelte tider på døgnet en utfordring.
- Les også: Klimaordboken
Antallet øker
Nå er ikke ladningen av elbiler på ettermiddagen et problem ennå. Men ordrebøkene for elbiler i Norge viser at det slett ikke vil stoppe med de over 70.000 bilene vi har i dag, om vi inkluderer hybrider.
– Det er ikke noe som tyder på at utviklingen ikke fortsetter, sier Fosso.
Biler har ulike ladestyrke og lagringskapasitet. Lagringskapasitet knytter seg til rekkevidden bilen har. Eksempler på lagringskapasiteter er for Mitsubishi rundt 16 kWh, Nissan Leaf rundt 20 kWh og for Tesla 85 kWh. Batteristørrelsen bestemmer ladetiden for en gitt strømstyrke. Vanlige ladeeffekter er 4 – 8 kW. Hjemmeladning gir lange ladetider, men vil gi utfordringer når mange lader eksempelvis i boligområder. Hurtigladere som installeres krever høyere effekter og dermed sterkere nett.
Det finnes hurtigladere rundt 20 kW som kan installeres for hjemmebruk i USA. Om slike hurtigladere blir vanlige i Norge, blir problemet også større.
Smart Grid påvirker lommeboka
Nå har du alltid hatt en topp i forbruket på ettermiddagen, siden folk kommer hjem og slår på kokeplatene. Men denne toppen forsterkes når elbilen står til ladning samtidig.
Da gjelder det å bruke strømmen smartere. Smart Grid et antakelig helt sentralt som en del av løsningen. Det betyr at vi bruker ny teknologi for å utnytte strømnettet bedre.
Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) er med på å utvikle Smart Grid i Norge. Forskningen påvirker lommeboka di direkte.
Nå for tida får vi strømregningen, betaler den, og tenker kanskje ikke noe videre over det, siden det kan være flere måneder siden du brukte den strømmen du betaler for.
Men med Smart Grid får du muligheten til å spare både strøm og penger. Du kan for eksempel justere noe av forbruket til tidspunkt der strømmen er billigere. Målet er at du skal kunne lese av når prisen er på sitt laveste.
– Da vil du direkte merke en forskjell, sier Fosso, og tror det gjør det lettere å spare også.
Om strømmen er mye billigere klokka 22 på kvelden, setter du kanskje bilen på ladning da istedenfor. Kanskje venter du med å sette på vaskemaskinen noen timer.
- Les også: Klimamål kan ryke etter sommel
Sparing er like godt
Å utvikle Smart Grid er en formidabel oppgave med mange faktorer. Private husholdninger vil i framtida selv i større grad produsere strøm, noe som kompliserer bildet enda mer. Da blir det enda viktigere å utnytte strømnettet mer effektivt.
Det er ikke så mye du trenger å gjøre for å redusere forbruket. Foreløpige forsøk viser Smart Grid hjelper folk til å spare rundt 10 prosent på strømregningen. Toppene i forbruk reduseres med rundt 15 prosent.
Mange av oss har selvsagt også stort potensial for å spare inn på forbruket. Det kan bli nødvendig.
– 1 kWh spart er like god som 1 kWh produsert. Vi må ha sluttbrukeren med på laget, sier Fosso.