Brevromanene banet veien for Grunnloven

Den politiske oppvåkningen på 1700-tallet henger nøye sammen med de nye romanenes empatiske skildringer av mennesker. Det ble avgjørende for Norge i 1814. Koblingen mellom litteratur og utforming av menneskerettighetserklæringer og grunnlover blir påpekt av den amerikanske historikeren Lynn Hunt. Hunt er i dag professor i historie ved University of California Los Angeles (UCLA)

Lynn Hunt har brukt den franske revolusjonen som et springbrett for å utforske fremveksten av menneskerettighetstenkningen på 1700-tallet. Denne tenkningen fikk stor betydning for utformingen av Norges Grunnlov i 1814 og senere for kvinners rettigheter. I boka Inventing Human Rights viser Hunt at litteraturen, og spesielt brevromanen, spilte en avgjørende rolle for å begynne å se på andre mennesker med empati.

Fram mot grunnlovsjubileet 2014 kjører Forskningsrådet en forelesningsstafett om Grunnlovens betydning for utviklingen av Norge som demokratisk stat. Nå er turen kommet til Trondheim. Tirsdag 4. juni holder Lynn Hunt forelesning på Suhmhuset.