Enda en krigsforbryter rakk å dø

Blogginnlegg publisert 27.04.18
Også publisert på NTNU-bloggen om samfunn, språk og kultur: https://blogg.svt.ntnu.no

José Efraín Ríos Montt var general og diktator i Guatemala i 1982-83. Perioden han styrte var den blodigste i hele den 36 år lange borgerkrigen. Foto: Elena Hermosa/Wikimedia Commons

Rett etter påske døde Guatemalas eks-diktator og tidligere general Ríos Montt. Dermed fikk enda en tidligere diktator og forbryter mot menneskeheten dø fredelig uten å måtte svare for forbrytelsene sine.

Ankesaken mot Radovan Karadzic ble nettopp avsluttet. Den bosnisk-serbiske lederen har tidligere blitt dømt til 40 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten. Mens vi venter på en rettskraftig dom, kan det være verdt å reflektere over en annen krigsforbryter.

Rett etter påske døde nemlig Guatemalas eks-diktator og tidligere general Ríos Montt. Enda en tidligere diktator og forbryter mot menneskeheten fikk dermed dø fredelig uten å måtte svare for forbrytelsene sine.

Sist det skjedde var da Chiles tidligere diktator Augusto Pinochet døde i 2006. Kroppen ble kremert etter å ha vært utstilt i full uniform, i åpen kiste, ved militærakademiet midt i Santiago.

Mens tilhengerne sørget over tapet over ‘bestefar’ Pinochet, feiret andre i gatene. Til sammenligning ble Ríos Montt gravlagt etter bare 10 timer, i en enklere seremoni med rundt 100 deltakere, inkludert representanter fra hæren og politiet.

Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten

José Efraín Ríos Montt var general og diktator i Guatemala i 1982-83. Perioden han styrte var den blodigste i hele den 36 år lange borgerkrigen, som igjen var den blodigste av krigene i Mellom-Amerika.

Da sannhetskommisjonen la fram sin rapport i 1998 konkluderte de med at det var begått folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, og at staten sto bak rundt 93 prosent av forbrytelsene. Rundt 200 000 ble drept og 45 000 forsvunnet. 655 massakrer ble dokumentert.

I 2013 ble Ríos Montt dømt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Det var første gang en slik dom ble avsagt av en nasjonal domstol og ikke en internasjonal straffedomstol som domstolen i Haag.

Dommen ble imidlertid bare stående 10 dager. Den nasjonale grunnlovsdomstolen opphevet dommen på bakgrunn av tekniske feil.

Siden da har gjentatte forsøk på å gjenoppta saken, strandet av ulike årsaker. Denne gangen var det imidlertid håp. Rettssaken ble omsider tatt opp igjen i oktober i fjor, og retten hadde ennå ikke konkludert. Selv om den tidligere generalen døde i frihet, døde han med lite ære i behold.

For to år siden gjennomførte vi en spørreundersøkelse om borgerkrigen og fredsprosessen i Guatemala. Tilsvarende spørreundersøkelser ble gjennomført i Nepal og Nord-Irland. Svarene tyder på at guatemalanerne er lei av straffefrihet. 69 prosent uttrykte helt eller delvis støtte til rettssaken mot Ríos Montt. 72 prosent støtter også den såkalte CREOMPAZ-saken mot åtte tidligere militære ledere, som er anklaget for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Hele 93 prosent svarte at straffefrihet er et stort problem i landet.

Vanskelige rettsoppgjør

Karin Dyrstad er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Foto: Thor Nielsen, NTNU

Overgangsrettferdighet, kanskje bedre kjent under det engelske transitional justice, beskriver prosessen for å forholde seg til en konfliktfylt fortid, gi oppreisning til ofre, finne svar om de som er forsvunnet eller drept, og å stille de ansvarlige for retten.

I tidligere borgerkrigsrammede land er kampen for sannhet og rettferdighet noe av det vanskeligste, og viktigste. Enkelte studier finner at straffefrihet for forbrytelser begått under krigen gjør at kriminell vold og drap i etterkrigstiden blir mer vanlig – noe den brutale drapsstatistikken i Mellom-Amerika også antyder.

I undersøkelsene våre finner vi at støtten til straff for tidligere overgripere følger samme mønstre som konflikten selv: befolkningen er splittet.

Det er stor støtte for at krigsforbrytere skal stilles for retten, men likevel vil de fleste ofrene først og fremst se sine overgripere straffet.

Framskritt

Helga M. Binningsbø er seniorforsker ved Prio. Foto: Prio

De siste to årene har det vært framskritt i kampen mot straffefrihet i Guatemala, noe CREOMPAZ og den pågående rettssaken mot Ríos Montt viser. En historisk dom ble avsagt i fjor i den såkalte Sepur Zarco-saken.

Her ble to tidligere militære ledere dømt for forbrytelser mot menneskeheten på grunn av voldtekt, drap og slaveri i den tidligere militærbasen Sepur Zarco, mens de 11 overlevende Q’eqchi-kvinnene som vitnet i saken ble tilkjent erstatning.

Kanskje er det etterhvert håp om at flere må sone straffen sin, selv om Ríos Montt slapp? Rettssaken Ríos Montt døde fra fortsetter uansett, selv om den medtiltalte, tidligere general José Rodriguez Sánchez, nå må stå tiltalt alene.

Prosjektet Attitudes for Peace: Post-Conflict Public Opinion (2015-18) er et samarbeid mellom NTNU, PRIO og SINTEF. Det er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom FRIPRO-programmet. Hensikten med prosjektet er å finne ut hva folk i land som har vært rammet av borgerkrig, synes om tiltakene og de politiske institusjonene som er innført som en del av fredsprosessen. Hva synes vanlige folk om ordninger som politisk maktdeling, inkludering, rettsprosesser og amnesti? Ved å se på samspillet mellom institusjoner og ulike politiske holdninger forsøker vi å bidra med ny kunnskap om hvordan fredsprosesser og årsaker til konflikt utspiller seg på mikronivå.