Godt teamarbeid krever tilrettelegging og målrettet trening

De komplekse problemene i dagens samfunn gjør det nødvendig med samarbeid mellom mange fagområder. En viktig forutsetning er at slike tverrfaglig sammensatte grupper greier å samarbeide, og dermed utløse den kreative kraften i gruppa.

Ela Sjølie stiller spørsmålet «Hvorfor mislykkes så mange med tverrfaglige team?» i Gemini: Hvorfor mislykkes så mange med tverrfaglige team?

Det er en myte at evnen til å samarbeide er medfødt. Forskning viser at samarbeidskompetanse kan trenes, noe vi også har sett gjennom vår egen forskning knyttet til utviklingen av EiT. Samarbeid handler om relasjoner, og det er de mellommenneskelige prosessene man må videreutvikle.

Ofte legges skylden på de andre hvis samarbeidet ikke fungerer. Men, det eneste hver enkelt av oss kan endre på er egne handlingsmønster og væremåter.

I alle masterutdanningene ved NTNU inngår Eksperter i team (EiT) som har som mål å trene studentene i å samarbeide i tverrfaglige grupper. Faget kom inn i sivilingeniørutdanningen allerede i 2001, og har gjennom en kontinuerlig utvikling blitt signaturemnet til NTNU som studenter fra alle fagområder må ta.

I de første årene var det mye motstand mot den nye erfaringsbaserte og studentaktive undervisningsmetoden som EiT representerer, og under utviklingen av faget ble studentenes trivsel brukt som en viktig styringsparameter. Man antok at trivsel var avgjørende for å oppnå læring.

I løpet av de to første dagene skal studentgruppene i EiT utarbeide en samarbeidsavtale. Det handler om å utforme spilleregler for samarbeidet, og er en obligatorisk aktivitet som krever at alle i gruppa deltar.

«Hvordan ønsker gruppa å jobbe sammen?» Gjennom å sette ord på deres «tatt-for-gitt-heter» lager studentene et felles skriftlig dokument som legger grunnlag for det videre samarbeidet.

I en stor spørreundersøkelse hvert år blir studentene blant annet spurt om: «Totalt sett hvor fornøyd er du med EiT?» Over en tiårsperiode så vi en stadig forbedring i studentenes opplevelse av EiT, som et resultat av det kontinuerlige pedagogiske utviklingsarbeidet.

Vår antagelse var at trivselen stod i relasjon til læringen, noe som støttes av studentenes muntlige tilbakemeldinger. Når studentgruppene arbeider med et samfunnsnyttig og for dem meningsfylt prosjekt, og de trives i samarbeidet, så legges det til rette for utvikling av kunnskaper og ferdigheter som vi har kalt samarbeidskompetanse.

Gjennom vår egen forskning basert på studentenes svar i den årlige spørreundersøkelse har vi sett på hvilke faktorer som har størst betydning for studentenes trivsel eller fornøydhet med EiT. Vi utviklet et sett av spørsmål kalt «Samarbeidsindikatoren» som både gir studentene tilbakemelding om relasjonelle forhold i egen gruppe, og som har vært et viktig hjelpemiddel i utvikling av emnet.

Resultatene viser at arbeidet med samarbeidsavtalen er signifikant koplet til studentenes trivsel. Siden studentenes arbeid med samarbeidsavtalen skjer helt i starten av semesteret, er den bevisstgjørende og legger viktige føringer for det videre relasjonelle samarbeidet.

Det å sammen reflektere over samarbeidet og gi hverandre tilbakemeldinger i gruppa er også en signifikant og meget viktig faktor for studentenes trivsel og dermed læring.

For å utvikle samarbeidskompetanse må gruppa være villig til å snakke om hvordan de samarbeider. Arbeidet med samarbeidsavtalen legger et viktig grunnlag for det videre arbeidet, og bidrar til at det blir trykt og tillatt å snakke om følelser og relasjoner.

De fleste har ingen kunnskap eller erfaring med å reflektere sammen over samarbeidet, og gjør at en studentgruppe, eller gruppe i arbeidslivet ikke selv tar initiativ til slike samtaler. De fleste av oss har heller ingen bakgrunn i gruppepsykologi, og dermed heller ikke noe språk for å beskrive hva som foregår i et samarbeid.

Felles refleksjon over samarbeidet i en gruppe vil for mange føles uvant og til og med ubehagelig. Det vil også bli sett på som om det stjeler tid fra prosjektarbeidet gruppa er satt til å gjøre. Alt dette gjør at det er sterke krefter som vil motvirke at det brukes tid på refleksjon over det relasjonelle prosessene i en arbeidsgruppe.

Underveis i prosjektarbeidet trener studentene i EiT på å reflektere over hvordan de kommuniserer, planlegger, tar beslutninger, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige, sosiale og personlige utfordringer. Refleksjoner og tilbakemeldinger i gruppa gjør at den enkelte student får kunnskap om hvordan egne handlingsmønster og væremåte påvirker samarbeidet i gruppa.

Å utarbeide en samarbeidsavtale har vist seg å ha stor betydning for samarbeidet i tverrfaglige studentgrupper. På mange arbeidsplasser finnes det derimot ikke synlige regler for kommunikasjon og samarbeid ut over vanlig folkeskikk.

En ledelsesoppgave burde dermed være å gi rom til refleksjon over samarbeidet, og gjøre en samarbeidsavtale til et viktig verktøy også i arbeidslivet. En samarbeidsavtale vil kunne legge til rette for «å få en felles forståelse for målet for teamet på et språk som alle forstår» slik Ela Sjølie uttrykker det.

Referanse

Are Holen og Bjørn Sortland, “The relevance of a cooperation agreement at the start of active student groups” presented at Its21-conference 27-28 April 2023, Bergen

Holen, Are; Sortland, Bjørn (2021) The Teamwork Indicator – a feedback inventory for students in active group learning or team projects. European Journal of Engineering Education