Ubemannede skip navigerer selv og sier ifra når de trenger støtte fra navigatører på land. Men, slike skip trenger også et internasjonalt regelverk. Nå er første versjon på plass mye takket være norske forskere.
Om det nåværende steget i utviklingen gir oss frihet fra å tenke, hvem skal da bestemme hva det neste steget blir?
NTNU‑forskning gir kommuner digitale øyne fra verdensrommet.
Ammoniakk kan bli en utslippsfri arvtager til diesel. Så langt har den store utfordringen vært at systemet korroderer når ammoniakk skal omdannes til energi. Nå har forskere utviklet et nytt syltynt belegg som hindrer problemet.
Det er billigere å sende trevirke for å produsere hydrogen i utlandet, men grønnere å produsere i Norge.
Det er ikke bare kinesiske bilprodusenter som forsker på nye typer batterier. I norske laboratorier prøves det ut nye materialer for å gjøre batteriene lettere, billigere og mer miljøvennlige.
Når en kommune rammes av et cyberangrep, kan kritiske tjenester som helse, vann, skole og omsorg raskt bli satt ut av spill.
Moderne seil på store skip blir stadig mer vanlig for å spare drivstoff – og dermed også klimaet. Nå ser et forskerteam på hvordan man får maksimalt ut av dem. Det er mer komplekst enn antatt.
Datasentre er bare så sikre som geopolitikken rundt dem, skriver førsteamanuensis Inga Strümke.
Etableringen av jernbanen bidro i sin tid til å endre vår forståelse av verden. Nå kan kunstig intelligens være i ferd med å gjøre det samme.
Roboten Pepper både ligner og oppfører seg omtrent som et menneske. Men er det nok?
Understellene til bunnfaste havvindturbiner veier tusenvis av tonn. Skal du installere de til havs finnes det bare rundt fem fartøyer i hele verden som kan løfte så tungt. Nå testes et helt nytt alternativ.
Den første førerløse båten som overvåker sjøkabler, er her. Europa vil fort trenge en armada av slike – og dermed også snarlige grep som forebygger krasj med andre fartøy.
Hurtiggående passasjerfartøy med dieselmotorer er den minst miljøvennlige formen for persontransport. Det trenger den ikke å være.
200 millioner kroner fra EU går til fagmiljøet ved Colourlab i Gjøvik.
Det er litt plunder og heft når skip skal kobles til ladestasjoner til havs. Men med en ny magnetisk ladeplugg for båter – blir det omtrent som å sette en kopp i en koppholder.
Det har endelig gått opp for mange av oss, både forskere, folk flest og myndigheter, at vi har et stort problem: Big Tech.
Betong det aldri er stilt så høye krav til. Avvik som ikke får være større enn på millimeternivå. Til og med jordas krumning må tas hensyn til når verdens mest avanserte laboratorier skal bygges.
Ved hjelp av egenutviklede droner og avanserte sensorer kan forskere nå se både under snøen og ned i bakken. Målet er å redusere både samfunnsrisiko og naturinngrep.
Store språkmodeller (LLM-er) endrer ingeniørfaget. De kan tolke omfattende rapporter, skrive dokumentasjon og generere kode på få sekunder. Men hva skjer når vi ber om kritiske ingeniørberegninger?
Det er ikke akkurat nytt at en god vedovn gir både trivelig varme og lavere strømregning. Men det finnes flere sider ved vedfyring som du nok gjerne vil vite mer om.
Norge har enorme mengder olje, og er storeksportør. Staten er rik. Likevel er bensinen kanskje snart 30 kroner per liter. Hvorfor det?
Med de siste dagenes hendelser er det tid for forbrukermakt for å påvirke KI-gigantene. Bytt ut ChatGPT med Claude, og velg bort Copilot fra Microsofts programmer.
Ved opprusting i Arktis blir også kulden en fiende, særlig for soldater fra varmere land. Smarte klær som leser av kroppens tilstand og varmer opp brukerne kan bli redningen.
