Studenter som ikke brukte KI, presterte best på eksamen

Studenter flest har tatt i bruk kunstig intelligens i større eller mindre grad. Forskere ved NTNU så på hvordan KI påvirker dem.

– Tidligere forskning spriker når det gjelder hva KI-bruk gjør med studentenes læring og prestasjoner, sier professor Vegard Johansen ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU.

Noen studier finner positive sammenhenger, andre negative.

– Våre funn tyder på at studenter som automatisk tyr til KI når de møter et problem, får klart dårligere karakterer, sier Johansen.

KI lov, men ikke på eksamen

Forskerne i prosjektet «HELAI – Higher Education Learning with AI» tok for seg førsteårsstudenter som tok felles programmeringsemner ved NTNU vårsemesteret 2026.

– Vi så blant annet på hvordan ulike former for KI-bruk henger sammen med eksamensprestasjoner blant 160 studenter i tre programmeringsemner, sier Johansen.

I programmeringsfagene kan studentene bruke generativ KI gjennom semesteret til blant annet koding, problemløsning, forklaringer og feilsøking. Men på eksamen må de vise at de behersker programmeringen selvstendig, uten støtte fra KI.

Skal gi studenter KI-svar

– Studentene våre lurer på hvordan de bør bruke kunstig intelligens for å få økt læringsutbytte. Vi har opprettet dette forskningsprosjektet for å kunne gi dem gode svar, sier førsteamanuensis Inga Strümke ved Institutt for datateknologi og informatikk.

Hun har vært tilknyttet prosjektet.

– Foreløpig ser vi at bruk av kunstig intelligens har sammenheng med lavere eksamenskarakterer. Kunstig intelligens, læring og faglige prestasjoner er et område der forskningsresultatene fortsatt er usikre, og jeg er glad for at vi gjennomfører denne typen forskning ved NTNU.

• Les også: KI-agenter funker best når man er alene

Delte studentene i tre grupper

Studentene fikk spørsmål om hvor mye og hvordan de brukte KI, og rapporterte selv inn om bruken. Svarene kunne forskerne dele inn i tre grupper:

• 13 prosent rapporterte om høy grad av såkalt «autoavhengig» KI-bruk. For disse er KI gjerne det første de går til når de skal løse en oppgave, og de synes det er vanskelig å arbeide uten KI-støtte.
• 74 prosent brukte KI, men hadde i mindre grad dette bruksmønsteret.
• 13 prosent av studentene oppga at de ikke brukte generativ KI.

Deler av forskningsgruppen: Bakerste rad: Vegard Johansen, Dag Olav Kjellermo, Alexander Olsen, Børge Haugset, Asta Håberg, Aslak Steinsbekk. Forreste rad: Thomas Østerlie, Daniel Schofield, Lise Sandvik, Anne Holten Kvistad, Frida Sundet-Holm. Ikke til stede: Astrid Hoås Morin, Majid Rohani, Rune Sætre, Paul Knutson, Maryam Hagshenas og Inga Strümke. Foto: NTNU

To karakterer forskjell

Forskerne finner altså signifikante forskjeller mellom de tre gruppene:

• Studentene som nær automatisk tydde til KI hadde en gjennomsnittskarakter på 3,2, tilsvarende omtrent D.
• Studenter som sjeldnere tydde til KI hadde et gjennomsnitt på 4,2, omtrent C.
• Studentene som ikke brukte KI, hadde det høyeste gjennomsnittet med 5,1, omtrent B.

Dette mønsteret gikk igjen i alle emnene. Det skiller altså to hele karakterer mellom dem som ikke bruker KI og de med autoavhengig bruk. Hvorfor?

Kontrollerte for mange ulike faktorer

Forskerne undersøkte om forskjellene kunne skyldes andre forhold enn KI-bruk. Det gjelder blant annet kjønn, foreldrenes utdanningsnivå, karakterer fra videregående skole og programmeringskompetanse.

Forskjellene var fortsatt statistisk signifikante når forskerne tok med disse faktorene i beregningene.

Justert for de andre variablene lå studenter med høy grad av autoavhengig KI-bruk 1,4 karakterpoeng under dem som ikke brukte KI. For KI-brukerne med lavere grad av autoavhengig KI-bruk var forskjellen 0,7 karakterpoeng.

Fremdeles en stor forskjell, med andre ord.

Vet ikke om KI-bruk direkte leder til dårlige resultater

Førsteamanuensis Thomas Østerlie var prosjektleder for forskningen. Han mener at resultatene ikke er så lette å tolke som det kan virke som.

– Dette betyr ikke at KI i seg selv fører til dårligere læring eller svakere eksamensresultater. Studien viser tydelige sammenhenger, men vi kan ikke fastslå hva som er årsak og virkning, sier Østerlie.

Det kan for eksempel være at studenter som strever faglig, også har større tilbøyelighet til å gjøre seg avhengige av KI-støtte.

– Når studentene bruker KI som en fasit for raske svar, kan de gå glipp av motstanden som styrker meningsfull og dyp læring, sier Johansen.

• Les også: KI kan gjøre Norge dårligere på IT  

Forsterker kanskje forskjeller som allerede finnes

Funnene viser at studenter som opplever faget som vanskelig, ofte rapporterer om mindre hensiktsmessige måter å bruke KI på.

– Den pedagogiske utfordringen i dette er at studenter som kan ha størst behov for å arbeide med grunnleggende forståelse, samtidig er dem som i størst grad støtter seg på KI. Dersom KI erstatter egen problemløsning og faglig refleksjon, kan de gå glipp av viktige deler av læringsprosessen, sier Johansen.

KI-bruken kan dermed forsterke forskjeller i læring og kompetanse som allerede finnes mellom studentene.

– Men disse er alle svært sterke sivilingeniørstudenter som kom inn på studiet med høye opptakskrav, sier Østerlie.

Må kanskje bruke KI annerledes

Østerlie mener det aller mest foruroligende er at studentene blir forespeilet av kommersielle aktører at det å ta bruk produktene deres skal gi dem kompetanse.

Hvordan studenter bruker KI-verktøy som del av egne studier er noe NTNU ikke kan styre. For NTNU som utdanningsinstitusjon har studien klare følger.

– Poenget er ikke å holde KI ute. Men funnene tilsier at vi kanskje bør være litt tilbakeholdne med KI-bruken, og tenke nøye gjennom hvordan vi kan bruke KI på en måte som støtter læringsmålene og kompetansen studentene skal utvikle, sier Johansen.

Rektor mener KI aldri kan erstatte alt

– Studien understreker noe viktig som vi fra NTNUs side har understreket tidligere. KI har kommet for å bli og er et nyttig verktøy når det benyttes med fornuft. Men KI kan aldri erstatte den kunnskapen og den dype forståelsen som bygges gjennom egen innsats, sier NTNUs rektor Tor Grande.

Rektor Tor Grande. Foto: NTNU

De mest verdifulle læringsprosessene skjer i samspillet mellom studenter og fagmiljøer, gjennom diskusjon, refleksjon og faglig fellesskap. Læring krever også egeninnsats og at en bryner seg på noe som er utfordrende, sier rektor.

– Studier handler også om personlig utvikling, dømmekraft og kritisk tenkning, og det finnes ingen teknologisk snarvei til dette. Samtidig må universitetene videreutvikle undervisnings- og vurderingsformene våre slik at de støtter god læring i en tid der KI er blitt en del av hverdagen, sier rektor Grande.

Referanse:

Johansen, V. (2026). Når KI blir studiepartner: Hvordan bruker studenter kunstig intelligens i læringsarbeidet. Utdanningssnakk, 25.9.2026. https://ntnu.cloud.panopto.eu/Panopto/Pages/Viewer.aspx?id=13317c05-8af6-44a0-9c5c-b4d00078bf8e