Skjelettet var så gammelt at arkeologene ble usikre på om dateringen var riktig
I over 70 år har en grav ved Aursjøen i Molde vært en gåte for arkeologene. Nå har en ny datering oppklart mysteriet.
Lurer du på hvordan du får en arkeolog i ekstase? Det tar litt tid, men følgende er en sikker oppskrift.
På slutten av 1800-tallet fant engelske sportsfiskere et skjelett i fjellet ved den nordlige enden av Aursjøen, i Molde kommune. Levningene lå i det arkeologene kaller en hellekiste; altså en slags kiste bygd opp av steinheller.
“Kistelokket” forsvant gjennom årenes løp, så beinrestene ble liggende utsatt for elementene. På 1930-tallet la lokalbefolkningen en ny dekkhelle over, for å beskytte mennesket som en gang i tiden ble stedt til hvile 839 meter over havet.
Wenche Slomann undersøkte hellegraven. Foto: Kulturhistorisk museum i Oslo
Selv om grava var kjent lokalt, tok det over 50 år før den ble undersøkt av arkeologer. Da sendte lokalhistoriker Egil Mølmen et brev til Universitetets Oldsaksamling i Oslo og fortalte at det lå en grav i fjellet som ville bli oversvømt ved den planlagte utbyggingen av Auravassdraget.
Som respons ble arkeolog Wencke Slomann sendt til fjells for å undersøke hellekista.
Kistelokket tas av
– Da dekkhellen ble løftet vekk i 1951 så Slomann rester av en hodeskalle og knokkel fra et lår eller leggbein. Beinene var helt hvite, og det var tydelig at de hadde ligget framme i lang tid, forteller arkeolog Axel Mjærum ved Kulturhistorisk museum i Oslo.
Ifølge lokalkjente var skjelettet nærmest komplett i 1898, men mye hadde forsvunnet i årenes løp. Slomann fant til slutt åtte beinfragment som til sammen veide 125 gram.
– Det ble ikke funnet noen gjenstander i hellekista og i 1951 var det ikke mulig å datere bein. Ut fra plasseringen i fjellet, tenkte man at grava hadde tilhørt folk som jakta og fiska der i jernalderen – som varte fra ca. år 500 f.Kr. til 1030 e.Kr. Denne dateringen har det likevel vært uenighet rundt, sier Mjærum.
Arkeolog Axel Mjærum er leder for prosjektet som endelig har oppklart mysteriet rundt grava ved Aursjøen. Foto: Lucia Koxvold
Han er leder for prosjektet som endelig har oppklart mysteriet rundt grava ved Aursjøen. Prosjektet er finansiert av sektoravgiftsordningen for kulturminner og er et samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet, Kulturhistorisk museum i Oslo, Sametinget og Møre- og Romsdal og Innlandet fylkeskommuner.
– Ekstase
Prøver fra beinrestene ble sendt til Nasjonallaboratoriene for datering og da resultatene kom tilbake i sommer, ble arkeologene svært overrasket.
– Grava er fra siste del av steinalderen, omtrent 2000 år før vår tid, sier arkeolog Grete Irene Solvold ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Graver fra steinalderen er sjelden kost for arkeologer – særlig graver som enda har skjelett i seg. Faktisk er dette den første sikre steinaldergrava i fjellet i Sør-Norge.
– Det er så sjeldent at vi nesten ble usikre på dateringen. Vi vet at marin kost – altså mye fisk og sjømat – kan gi feil datering, derfor ble det også gjort en såkalt isotopanalyse, forklarer Solvold.
Isotoper er varianter av samme grunnstoff, og disse er varierer mellom ulike matkilder. Isotopanalyser av skjelett kan derfor fortelle hva et menneske har spist.
Steinaldergrav: – Det er så sjeldent at vi nesten ble usikre på dateringen, sier Arkeolog Grete Irene Solvold
– I dette tilfellet viste analysene at mennesket i grava har spist hovedsakelig landbasert kost – kjøtt og planter – og lite sjømat. Dette betydde at vi kunne ha tillit til dateringene, og vi ble helt i ekstase! sier Solvold.
– Vi vet også at den spesielle gravskikken med steinheller var utbredt i noen få generasjoner omkring 2000 f.Kr. i Sør-Norge. Aldersbestemmelsen treffer dette tidsrommet, noe som gjør oss enda tryggere på at dateringen er rett, legger Mjærum til.
En av de første bøndene?
Det var så få beinrester igjen at det ikke er mulig å si noe om kjønn og alder, annet enn at det er snakk om et voksent individ. Mennesket i hellekista kan ha vært en av de første bøndene her til lands. Dette er nemlig perioden hvor jordbruket virkelig fikk feste.
– Med denne dateringa faller puslespillbrikkene på plass og mysteriet ble grava oppklares. Funnet passer perfekt med tanken om at steinalderens bønder dro til fjells for å drive jakt eller gjete husdyr, sier Mjærum.
Beinfunn fra graven. Foto: Kulturhistorisk museum i Oslo_CC 4.0
Han legger likevel til at den døde selvsagt også kan ha vært noen som levde det meste av livet sitt i fjellet, eller som var på gjennomreise.
– Kanskje kan personen ha kommet fra Eikesdalen? Det stemmer godt med en innlandsbygd hvor det også er påvist spor etter åkerbruk fra samme periode. Hellekisten lå langs et vassdrag som rant ned dit, sier arkeolog Kristoffer Dahle i Møre og Romsdal fylkeskommune.
– Et annet alternativ er at personen var fra Sunndalsøra. Her er det funnet flere flintdolker som også knyttes til den nyetablerte bondebefolkningen, spekulerer Solvold.
I alle tilfeller er dette et svært unikt – og overraskende funn – som gir arkeologene ny kunnskap om bruk av fjellet i steinalderen.
