Mjøsørreten – majesteten som vokter Norges største innsjø
Hvor oppholder den seg til ulike tider av året, hva står på menyen og hvordan ligger det an med nivået av miljøgifter – er den trygg å spise?
Mjøsørreten er ikke bare en storvokst fisk. Den er selve symbolet på livskraften i Norges største innsjø.
Som topp-predator i Mjøsa spiller den en avgjørende rolle i økosystemet ved å regulere bestandene av småfisk som krøkle, sik og lagesild.
Når Mjøsørreten har det bra, er det et godt tegn på at økologi og vannkvaliteten i innsjøen og i gyteelvene også er god. Slik er Mjøsørreten også en indikatorart – ei biologisk varsellampe for tilstanden i Mjøsa med tilløpselver.
For tusenvis av små og store sportsfiskere er Mjøsørreten og andre fiskearter kilde til lidenskap og naturopplevelser med trolling, isfiske og landfiske som populære aktiviteter året rundt.
Fisket er gratis og tilgjengelig for alle. Det gjør det til en inkluderende aktivitet som styrker lokal identitet og friluftslivkultur. For mange familier er fiske i Mjøsa også en av de første inngangene til fiske og friluftsliv.
Mjøsørreten er en indikatorart – ei biologisk varsellampe for tilstanden i Mjøsa med tilløpselver.
Mjøsørreten er blant Europas mest storvokste. Den mest kjente stammen – Hunderørreten, har legendarisk status. Enkelte individer har passert 15 kilo, og historier om storfangst har gått i arv gjennom generasjoner.
I forskningsprogrammet Oppdrag Mjøsa pågår det nå en detaljert kartlegging av Mjøsørretens vandringer og områdebruk. 144 ørret er utstyrt med hvert sitt elektroniske merke som sender ut kodede lydsignaler. Disse signalene registreres av 90 lyttestasjoner fordelt over hele innsjøen, oppover i Gudbrandsdalslågen og ned til Vorma sitt samløp med Glomma.
Hver gang en merket ørret vandrer forbi, registreres signalet hos oss. Resultatene gir oss et unikt innblikk i fiskens liv, og en bedre kunnskap om hvordan Mjøsørreten bruker Mjøsa som matfat.
Den foreløpige trenden er klar – avstandene i Mjøsa ser ikke ut til å være noen barriere!
Uten å ha det komplette bildet, ser vi at storørreten bruker store deler av innsjøen – ikke bare sin «fjord» eller sfæren rundt egen fødeelv. Utenfor Skreifjella finner vi Lenaørret fra nærliggende Totenvika, men også Brumundaørret, så vel som Hunderørret.
En Mjøsørret kan ta våren i Furnesfjorden, forsommeren i Totenvika og Moelv, og midtsommeren i Vorma – for så å ta en helomvending og svømme fra Eidsvoll til Lågen ved Lillehammer på én uke.
Nå analyserer vi prøver av Mjøsørreten for miljøgifter. Det kan dreie seg om kjemiske stoffer fra industri, landbruk og menneskelig aktivitet. Konsekvensen kan være alvorlige skader på både dyreliv og mennesker.
Målet er tydelig: Vi må forstå hvilke utfordringer Mjøsørreten står overfor og hvordan vi sammen kan bidra til at også framtidens generasjoner kan oppleve et bærekraftig fiske etter Mjøsørret.
Vi undersøker også fiskens matvalg over de siste to-tre måneder og av mageinnholdet som forteller om dagens middag.
Med Oppdrag Mjøsa kommer vi til å få ny kunnskap om Mjøsørreten sitt hemmelige liv. Hvor oppholder den seg til ulike tider av året, hva står på menyen og hvordan ligger det an med nivået av miljøgifter – er den trygg å spise?
Målet er tydelig: Vi må forstå hvilke utfordringer Mjøsørreten står overfor og hvordan vi sammen kan bidra til at også framtidens generasjoner kan oppleve et bærekraftig fiske etter Mjøsørret.
En vandrende Mjøsørret er sårbar for overbeskatning, men også endringer i bestandene av de viktigste byttefiskene og for inngrep i gyteelver. Dette krever en forvaltning der hensynet til Mjøsørreten – og byttefisken – må ivaretas ved både samferdselsutbygging, kraftutbygging, flomsikring, matproduksjon mm.
Kronikken er også publisert i Oppland Arbeiderblad.
