Dette er Midt-Norges første høysete siden vikingtiden
Grunnlaget for vikingferdene ble lagt på gårdene. Samfunnet ble mer lagdelt i denne perioden, og storbondens utskårete stol, høysetet, var et tydelig symbol på nettopp dette.
Det lukter nymalt og sagflis i det kaotiske utstillingslokalet, og det ligger en helt spesiell spenning i lufta i dag. Det spesialbestilte høysetet er på vei fra Verdal.
Setet er laget av tradisjonshåndverker Kai Johansen. Han jobber til daglig ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter.
Vikingtiden var en 300 år lang periode som regnes fra og med plyndringen av et kloster på Lindisfarne i 793. I denne perioden reiste vikingene både langt og mye, men det var like mye handel og oppdagelsesferd som det var plyndring.
Utstillingen «Viking» åpnet i juni 2024 ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, og temaet første år handlet nettopp om vikingenes reiser ut i verden, både på plyndringsferd og som handelsreisende. I utstillingen ble både båtteknologi og våpen presentert, i tillegg til gjenstander som ble brukt som byttevarer og de som kom hit langveisfra.
Livet på gården gjorde reisene mulige
De staselige skipene, sverdene og skattene er tett forbundet med begrepet viking og vikingtid for mange av oss. De aller fleste i denne tidsperioden bodde likevel hjemme på gården. Del to av Viking-utstillingen i Trondheim skal vise fram nettopp dette.
– Gården er hjørnesteinen i hele vikingsamfunnet, forteller Ellen Grav, formidlingskoordinator for arkeologi ved museet.
Ellen Grav er ikke overbevist om sittekomforten, men sier det gir en helt spesiell følelse å sitte i denne stolen. Foto: Ragnhild Sirum Skavhaug
I Midt-Norge lå det flere storgårder med betydelig makt og ressurser. Disse gårdene produserte et overskudd som kunne brukes til å bytte til seg varer, og førte til at gjenstander fra fjerne himmelstrøk endte helt her oppe.
Storgårdene kunne samarbeide om skip og utstyr til vikingferdene, og dermed få enda større rikdom og status.
Det er ikke funnet bevarte hus fra denne tida, men arkeologene kan si en god del basert på arkeologiske utgravninger og skriftlige kilder. Ved utgravning av en vikingtidsgård kan arkeologene blant annet finne koksteinslag etter bryggevirksomhet, dyrkingslag og stolpehull.
I nærområdet ligger gjerne gravhauger, som har vært tilknyttet gårdene.
- Les også: Hvem var mannen i brønnen?
Mye ny kunnskap om gården og gårdssamfunnet
Det har vært flere arkeologiske undersøkelser i Midt-Norge de siste årene, og det er denne kunnskapen som danner ryggraden i utstillingen.
– Vi vet nå mer om gården og gårdssamfunnet i vikingtid enn vi gjorde for bare 5-10 år siden, forteller Grav.
Litt spesiell dag for forsker Geir Grønnesby og Ellen Grav som her bærer høysetet inn i utstillingslokalene på NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: Ragnhild Sirum Skavhaug
De doble stolperekkesporene som ofte gjenfinnes etter gårdene på denne tiden, forteller oss at vikingene bodde i det vi kaller for langhus.
I hallen på langhuset satt gårdens overhode på et høysete.
– Det var den mest fornemme sitteplassen i hallen, og ikke hvem som helst kunne sitte der, sier Grav.
– Ideen om å få laget et høysete til utstillingen, ble inspirert av utstillingslokalets utforming. Den doble stolperekka inne i lokalet kan minne om stolperekkene inne i et langhus, forteller forsker Geir Grønnesby ved NTNU Vitenskapsmuseet.
- Les også: Ny viten om vev fra vikingtiden
Håndverk med historisk tyngde
Det ærefylte oppdraget med å gjenskape Midt-Norges første høysete siden vikingtid, gikk altså til tradisjonshåndverkeren Kai Johansen.
Den helt spesielle stolen er laget av tradisjonshåndverker Kai Johansen. Han jobber ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter i Verdal og driver Auskin kreative senter sammen med Mona Sand. Hun har tegnet dekoren på høysetet. Foto: Ragnhild Sirum Skavhaug
– Selve stolen gikk det ganske raskt å lage. Det var forarbeidet som tok lengst tid, forteller han.
Det finnes ingen bevarte høyseter fra Midt-Norge i vikingtid, så Johansen gikk gjennom alt tilgjengelig arkeologisk og skriftlig materiale om stoler og høyseter fra denne tidsperioden.
Blant inspirasjonskildene var Osebergstolen fra 834 e.kr., en gavestol fra 875 e.kr. som står i Vatikanets Peterskirke, myten om «Tors fisketur», samt en dekorert beinholk fra ei hule i Nordmøre.
Det er lite ved denne stolen som er overlatt til tilfeldighetene eller fantasien, og den egner seg godt til å trigge fantasien til publikum.
Se for deg at du trer inn i den mørke hallen, stryker fingrene over de myke, hånddreide dyrehodene, og setter deg i det majestetiske høysetet. På et øyeblikk forvandles du fra publikummer til rommets overhode.
Dekor på høgsetet Foto: Ragnhild Sirum Skavaug
Dekoren på dette setet er basert på en rekke arkeologiske funn og annet kildemateriale. Øverst på ryggtavlen illustreres «Tors fisketur» fra den norrøne mytologien. Ornamentikken på de øvrige flatene er basert på en dekorert beinholk funnet i ei hule i Nordmøre. Fasongen på setet og de dekorative dyrehodene, er også utformet etter en rekke funn, figurer og andre kilder fra denne perioden.Utskjæringene
I den utvidede utstillingen kan du selv få se beinholken som setedekoren er inspirert av. Av gjenstandene fra første del av utstillingen ønsker Ellen Grav å trekke fram to sjeldne husformete relikvieskrin fra Irland og en helt unik gullknapp tilhørende en bispestav. Begge deler er sannsynligvis plyndret fra de britiske øyer og brakt hit av vikingene.
Til neste år planlegger museet å utvide utstillingen med temaet religion og religionsutøvelse. Det vil trolig handle mer om utøvelsen av religionen enn gudene og gudebilder.
