Hvorfor så få oljefunn i Barentshavet?

Barentshavet rommer trolig en vesentlig del av verdens olje- og gassressurser. Men oljeselskapene har problemer med å finne dem.

Det er boret 65 letebrønner i havområdet der Oljedirektoratet har anslått at det skjuler seg rundt en milliard kubikkmeter oljeekvivalenter. Likevel er det gjort svært få drivverdige funn. Den første brønnen ble boret i 1980. Fire år etter kom Snøhvitfunnet, og Goliat ble funnet høsten 2000.

Årsaken til de få funnene er trolig erosjon fra tidligere tider. Landheving og erosjon har foregått i ulike tidsperioder og med ulik årsak. De siste ti millioner år har det vært vekslende perioder med isbredannelse, og avsmeltingen har ført til erosjon og landheving. I sum har tykkelser på flere

kilometer med sedimenter blitt erodert bort. Dette har fått skiferen på toppen til å sprekke opp, og olje har lekket ut.

SINTEF Petroleumsforskning har tidligere kjørt bassengmodellering av hele Barentshavet for å regne ut hvor det er lurt å lete. En studie fra i fjor er solgt som underlag til 19 små og mellomstore oljeselskaper.

Men forskerne ønsker å gå dypere ned i materien, og få en grunnleggende forståelse for hvorfor oljen har lekket ut ett sted og ikke et annet. Gjennom et strategisk instituttprogram (SIP) som skal gå fram til 2011, vil de skaffe seg grunnleggende viten om geologiske prosesser.

Kildebergartene i Barentshavet er organisk materiale fra marine organismer og landplanter. Når dette begraves og utsettes for høye temperaturer, dannes det olje (figur 2). Da endrer også tettheten seg, og oljen begynner å flytte på seg. Den strømmer oppover og finner seg en ny plass i et porøst materiale, gjerne et sandsteinlag. Bredden på porene avgjør hvor mye olje som greier å trenge inn i fellen.

Ut fra slik generell viten lager forskerne erosjonskart gjennom tid. Disse kan brukes som input for videre modellering av oljemigrasjon eller i trykkmodellering (figur 1). De kan også lage kart over mindre områder i Barentshavet der man finner olje i dag – for å sammenligne dette med et sted der det er observert lekkasje og erosjon.

Tekst: Åse Dragland

FOTO/3D: SINTEF Petroleumsforskning

ILLUSTRASJON: Raymond Nilsson

Kilde: Ane Lothe, SINTEF Petroleumsforskning