Hvorfor er vi så redde for å spise slimål?
Hvis du får velge, henter du slimål, brosme eller gapeflyndre i fiskedisken? Eller går du for laks, ørret og torsk? Hvert år kastes rundt 3000 tonn bifangst i Norge. Fisk som kunne blitt spist – og som gjør det bra i smakstester.
Når fiskerne er ute på jobb, fisker de gjerne etter en type fisk. Men, ofte kommer det også andre fiskearter med inn i garnet, trålen eller nota. Fisken kalles bifangst og er fangst fiskeren ikke får betalt for. Selv om det ikke er lov å kaste fangsten tilbake i havet, gjøres det likevel.
– Fiskerne havner ofte i skvis mellom det å drive bærekraftig og økonomisk gevinst. Mange fiskebåter har dårlig med plass om bord, og begrenset med ressurser til å håndtere bifangsten på best mulig måte.
Det sier forsker i SINTEF Ocean, Line Skontorp Meidell. Hun har deltatt i prosjektet Bifangst, som har sett på hvordan man kan utnytte bifangsten på en mer bærekraftig måte.
Handler også om matsikkerhet
I en verden som er mer urolig enn på lenge, står matsikkerhet og selvforsyning høyt på agendaen. Greier vi å utnytte bifangsten, kan det utgjøre rundt åtte millioner måltider hvert år. Det er rundt 1,4 måltider per innbygger i Norge.
Da Vitensenteret i Trondheim nylig arrangerte Havdagen, var det mange voksne og barn som ble overrasket over det høye tallet. Tallet fikk de høre mens de tittet ned i boksene med bifangst, mottatt fra en av byens fiskere.
Havmus heter denne fisken. Den blir som oftest utnyttet på grunn av oljen den inneholder, men er også fullt spiselig. Foto: Pernille Holsvik Ingebrigtsen/Vitensenteret i Trondheim
Der lå havmus, pigghå og gapeflyndre for å nevne noe. Tre arter som alle omtales som gode på smak. Samtidig som de fleste mente vi ikke burde kaste så mye fisk, dro de likevel på det, da de ble spurt om de selv ville spist fisketypene som lå foran dem.
Det mange ikke tenker på er at fiskefiletene fra de aller fleste fisketyper, ser ganske like ut.
– Da vi viste de bilder av fileter fra gapeflyndre og slimål, snudde flere og sa de godt kunne tenke seg å spise nettopp disse artene, sier Meidell.
Kaja Vilhelmsen er ni år, og er på Havdagen sammen med storfamilien sin. Etter å ha strøket på en lang pigghå hun synes ser kul ut, er det ikke før hun får se filetene at hun også svarer ja på spørsmålet om hun hadde turt å spise den.
Ville du smakt på dette? Det er slimål, ferdig tilberedt som asiatiskinspirert matrett. Fisken gjør det bra i smakstester. Foto: SINTEF
– Jeg får ikke så lyst til å spise den når den ligger her, men hvis jeg får den som middag går det bra. Ja, sammen med noe annet, sier Kaja.
Her handler det ikke bare om hva fiskerne selv kan gjøre. Vi voksne må også bli tøffere i fiskedisken:
– Hvis vi begynner å spise bifangst vil mer av det som i dag kastes over bord nyttiggjøres. I tillegg kan bedre utnyttelse av restråstoffet fra de samme fiskene brukes både til fôr, kosmetikk og ernæring, sier SINTEF-forsker Meidell.
Smart og smakfull dinosaur
En bifangst som fiskerne ikke er særlig glad i er slimålen. Den ser ut som en vanlig ål, men er en av de eldste fiskene på jorda. Slimålene har bodd i havet siden lenge før dinosaurene. Den lager slim for å beskytte seg mot andre fisker og kan gjøre om 20 melkekartonger med vann til slim på bare noen få sekunder.
Forskerne i SINTEF Ocean, Line Skontorp Meidell og Solveig Uglem forbereder til sensorisk test av stekt slimål på laboratoriet. Dommen fra de 16 prøvesmakerne var overraskende positiv. Foto: SINTEF
Fikk du vann i munnen nå? Kanskje ikke, men slimålen scoret høyt da forskere tidligere i år fikk servert fileter av slimål som del av en asiatisk-inspirert matrett.
I prosjektet Bifangst undersøkte SINTEF-forskere hvordan slimålen kan utnyttes som matressurs: 16 deltakere fikk servert den asiatisk inspirerte retten hvor de vurderte smak, konsistens, lukt og appetittlighet.
Resultatene viste en overraskende positiv respons. Slimålen fikk i snitt 4 av 5 poeng for totalopplevelse, deltakerne beskrev slimålen som smaks- og luktnøytral og mente at den passet godt i en matrett.
Forskerne bemerket også at slimålen skilte seg fra annen matfisk ved at den luktet svært lite under tilberedning. Konsistensen beskrev de som uvant og med mye tyggemotstand. Kanskje krever ukjente arter som slimål nytenking på kjøkkenet for å bli attraktive på det norske middagsbordet.
Slimålen produserer store mengder slim som inneholder proteiner. Heldigvis er det ikke så klissete. Foto: SINTEF
Fileten utgjør rundt 45 prosent av slimålens totalvekt. De resterende 55 prosentene inkluderer skinn, innmat og hode. Det kan brukes til andre formål. Forskerne fant ut at skinn fra slimål egner seg godt til utvinning av kollagen. Det er en verdifull ingrediens i alt fra kosmetikk til medisinske produkter.
– Til og med slimet inneholder proteiner som kan ha interessante bruksområder, men det må det forskes mer på, sier Meidell.
