Trygg og ryddig skolegård. Men hva vil barna selv ha?
Gjørme, klatretrær, store steiner, busker og snøhauger. Hva betyr det for de yngste elevene at skolegården har tilgang til naturmaterialer?
Kortversjonen
- Førsteklassinger foretrekker ofte naturpregede områder i skolegården, som busker, trær, steiner, snøhauger og søledammer, fordi disse gir rom for fantasi, utforsking og rollelek.
- Naturmaterialer fungerer som åpne og fleksible lekemidler som barna kan gi ulike betydninger, for eksempel ved at en pinne blir til en hest, et sverd eller en del av en fantasiverden.
- Barna søker steder der de kan trekke seg litt unna voksne og andre elever. Små, skjermede områder gir dem en følelse av frihet, privatliv og eierskap til skolegården.
- Forskerne mener at skoler i større grad bør involvere elevene når uteområder planlegges, slik at skolegårdene ikke bare blir trygge og oversiktlige, men også stimulerer lek, kreativitet og barns behov for egne rom.
Kortversjonen er laget ved hjelp av kunstig intelligens. Deretter er den gjennomgått av et medlem av redaksjonen.
Disse 6-åringene har forvandlet tornebusken til et privat lekerom, helt utenfor de voksnes kontroll.
Når forskeren spør om hvordan man kan leke blant alle tornene, svarer den ene eleven «Det er jo det som er hele poenget. Det er ingen torner akkurat der vi er.».
– Barna viser stor bruk av fantasi i møte med naturmaterialer. I møte med vann, gjørme og skitne materialer, erfarer vi at barn ofte er engasjerte. De ler, leker og utforsker, sier Tuva Schanke.
Tuva Schanke. Foto: Elin Iversen, NTNU
Schanke er førsteamanuensis ved NTNU, og har sammen med professor Maria Øksnes undersøkt hvilke steder 1. klassinger liker på skolen.
Undersøkelsen er liten med 15 elever fra én barneskole. Likevel mener forskerne at funnene belyser noe som også er aktuelt for andre norske skoler.
Lek med naturmaterialer
Hva skjer når 1. klassinger blir utrustet med et kamera hver og får i oppgave å ta bilder av lekestedene deres på skolen?
Til sammen tok barna over 200 bilder. Og forskerne la merke til at flere av motivene var i utgangspunktet ikke av «lekeutstyr». Det var mange bilder av naturmaterialer som trær, store steiner, busker, en isdekket skolegård, snøhauger og søledammer.
Etterpå fortalte barna entusiastisk om hvordan de brukte de ulike stedene.
– Forskning viser at barn ofte tiltrekkes av naturen og steder der de kan trekke seg unna, som under en trapp. Der kan de ofte finne mye rart. For eksempel spennende småkryp, sier Øksnes.
Øksnes forteller at dette er et uttrykk for barns generelle nysgjerrighet, men også et eksistensielt behov for å ha private steder der de kan være i fred for andre barn og de voksne.
Et tre, eller et ulvehi
Tre jenter demonstrerte for forskerne hvordan det ene treet i skolegården, kunne være et ulvehi, et hus og en teaterscene. Dette var en viktig plass for jentene, uavhengig av årstid.
Elevene la vekt på at naturmaterialene i skolegården hadde en stor betydning for rolleleken deres. Det var viktig for dem at de fant bær, løv, gjørme og pinner i skolegården.
– Naturmaterialer er i utgangspunktet udefinerte materialer, noe som gir barna mulighet til å ta de i bruk i leken på den måten de vil. Barnas lek og fantasi kan lett gjøre en pinne om til en hest eller et sverd, forteller Schanke.
Nordisk klima til glede og frustrasjon
Forskerne besøkte 1. klassingene på vinteren og våren. Da fikk de se hvordan skolegården endret seg med årstidene. Vårt nordiske klima var en kilde til glede og frustrasjon.
I skolegården hadde de en spinner/karusell som ga mye glede på våren, og når det regnet var det ekstra gøy. Da løp de i det sølete vannet som samlet seg rundt spinneren/karusellen så det sprutet rundt dem.
Derimot var spinneren/karusellen helt frosset fast i bakken på vinteren. Da syntes ikke barna at den var spennende å leke med.
Maria Øksnes. Foto: Privat
På vinteren var det veldig populært å ake ned fra de store snøhaugene. Men kulden gjorde den myke snøen til hard is, og da ble det forbudt å leke der.
Til tross for skolens restriksjoner, så fortalte noen elever at de snek seg til å leke på de forbudte stedene likevel.
– Elevens motstand mot restriksjoner kan tolkes som en logisk respons. Barn har alltid søkt spenning og moro ved å utfordre voksnes regler. Barna har behov for å få følelse av frihet, nysgjerrighet, skapertrang og engasjement, sier Øksnes.
Forskerne forteller at elevenes behov for å omgå eller trosse skolens restriksjoner, gjerne sammen med medelever, er en måte å gjøre stedet til «sitt».
Barnas steder i skolen
Øksnes forteller at noen skoler fjerner alt av busker og hekker, steder der elevene kan gjemme seg, for å ha bedre oversikt over hvor barna er til enhver tid.
– Dette kan tolkes som en måte å invadere barns liv. Elevene trenger de små rommene som gir en pause fra voksnes observerende blikk og avstand til lærernes pedagogiske prosjekt, påpeker Øksnes.
Når barna lager små private soner i en skolegård, som ellers er full av elever, opplever de at de får noe eget.
– Mange skolegårder i Norge fyller ikke arealnormen. Det vil si at det er for lite plass til elevene. Da blir det avgjørende for barna å skape private og hemmelige rom i skolegården, sier Øksnes.
For skolegården er ikke kun et sted for undervisning og læring. For barna er det også et sted der de lever og leker med vennene sine, på tvers av klasse og alder.
– Skolens uteområder blir i stor grad utformet av voksne, ofte med fokus på lekeapparater og at området skal være trygt og oversiktlig. Selv om det finnes skoler som lar barna medvirke i utformingen av uteområdene, er dette noe som i større grad kan utvikles videre, tilføyer Schanke.
Hun avslutter med å oppfordre skoler som skal utforme uteområdet til å ta en prat med elevene sine og lære av deres perspektiver.
– Barna har ofte mange erfaringer fra barnehagen eller fra lekeplasser som det kan være spennende å bygge videre på. Disse samtalene gir et grunnlag for en barneorientert pedagogisk tilnærming, utdyper Schanke.
Om undersøkelsen
Studien bruker visuell etnografi kombinert med intervjuer som forskningsmetode. Visuell etnografi vil i denne undersøkelsen si at elevene lånte fotokameraer og tok bilder av stedene der likte å være og å leke.
Referanse: Schanke, T. og Øksnes, M. (2026). Place Matters. First Graders’ Places in A Norwegian School. Educational and Life Transitions. 5(1).
