To personer med paraply i regnet
Solkrem har ikke vært så nødvendig i deler av landet i sommer... Illfoto: Colourbox

Sånn begrenser du ettervirkningene av en dårlig sommer

Har du opplevd mye gråvær og lite sol i sommer? Starter du på jobb igjen uten følelsen av en god sommerferie? Her er råd som kan gjøre høsten din litt bedre.

I deler av landet har sommeren vært grå og regnfull. Soldagene vi har venta på har stort sett uteblitt. Hvordan vil en dårlig sommer påvirke vår mentale ve og vel utover vinteren? Vi spør ekspertisen.

– En kald og våt sommer vil vanligvis ikke i seg selv føre til psykiske problemer utover vinteren. Forskning viser at den direkte virkningen av været på humøret i gjennomsnitt er forholdsvis liten, men at det er store individuelle forskjeller. Mange føler en skuffelse over at juli måned ble så kald og våt, fordi det skaper begrensninger og endra planer, sier Hans M. Nordahl, dr. philos og professor i medisinske atferdsfag ved NTNU.

Fikk ikke den pausen de trengte

Det viktigste er ofte hva været bidrar til i vår atferd:

– Vi kommer oss mindre ut, er mindre fysisk aktive, møter færre mennesker og får kanskje ikke den avvekslingen og opplevelsene vi hadde forventet. Man blir gjerne gående hjemme, er mindre aktiv og opplever mindre avveksling.

Halvportrett av Hans M. Nordahl, professor NTNU

Hans M. Nordahl, professor i medisinske atferdsfag ved NTNU

Noen kan derfor begynne høsten med mindre energi og en opplevelse av at de aldri fikk den pausen de trengte.

– Dersom dette fortsetter med redusert aktivitet og sosial tilbaketrekning samtidig som dagslyset avtar, kan virkningen vare lenger, sier han, men det er ikke slik at en dårlig sommer automatisk gir en dårlig vinter. Høsten gir nye muligheter til å gjenopprette det man savnet gjennom sommeren.

Ikke henge oss opp i at sommeren ble “ødelagt” 

– Hva kan vi selv gjøre for å motvirke effekten utover høsten?

– Det viktigste er å kompensere aktivt for det sommeren ikke ga oss: dagslys, aktivitet, sosial kontakt, avkobling og positive opplevelser. Man kan blant annet:

  • gå ut i dagslys hver dag, også når det er overskyet
  • planlegge fysisk aktivitet før man venter på at motivasjonen skal komme
  • opprettholde sosial kontakt og lage konkrete avtaler med andre
  • legge inn små pauser, dagsturer eller små turer gjennom høsten
  • skape noe konkret å se frem til, som en helgetur, konsert, middag eller et personlig prosjekt
  • eller lage alternativer som ikke er avhengige av været

Professoren sier det også er viktig å unngå å dvele ved tanken om at sommeren var «ødelagt». Å gjøre seg avhengig av været eller komme inn i gjentatte grublinger over den tapte sommeren kan holde skuffelsen levende. Det er mer hensiktsmessig å erkjenne skuffelsen, men rette oppmerksomheten mot hva man kan gjøre nå.

Værfølsomheten varierer betydelig

– Påvirker en dårlig sommer personer med psykiske vansker mer enn andre?

– Dette er et mer sammensatt spørsmål, for sannsynligvis kan den gjøre det, men ikke nødvendigvis for alle. Personer som allerede strever med depresjon, søvnproblemer, ensomhet, angst eller langvarig stress, kan ha mindre overskudd til å opprettholde aktivitet og sosial kontakt når været skaper flere hindringer.

Dersom været har en isolerende effekt, slik pandemien hadde, så kan en dårlig sommer forsterke eksisterende symptomer eller gjøre det vanskeligere å hente seg inn.

– Forskjellen handler om ulik utgangspunkt og belastningsnivå. Samtidig bør vi være forsiktige med å fremstille personer med psykiske vansker som en ensartet gruppe. Værfølsomheten varierer betydelig også blant dem, og mange påvirkes lite.

– For de fleste uten psykiske vansker vil reaksjonen først og fremst være forbigående skuffelse, mindre energi eller følelsen av å starte høsten «på minus». Dersom nedstemthet, interessetap eller energisvikt varer i mer enn et par uker og går ut over daglig fungering, bør man snakke med noen, og vurdere om man trenger hjelp, sier Nordahl.

Referanser
Bratman, G. N., Hamilton, J. P., Hahn, K. S., Daily, G. C., & Gross, J. J. (2015). Nature experience reduces rumination and subgenual prefrontal cortex activation. Proceedings of the National Academy of Sciences, 112(28), 8567–8572. https://doi.org/10.1073/pnas.1510459112

Burns, A. C., Saxena, R., Vetter, C., Phillips, A. J. K., Lane, J. M., & Cain, S. W. (2021). Time spent in outdoor light is associated with mood, sleep, and circadian rhythm-related outcomes: A cross-sectional and longitudinal study in over 400,000 UK Biobank participants. Journal of Affective Disorders, 295, 347–352. https://doi.org/10.1016/j.jad.2021.08.056

de Bloom, J., Kompier, M., Geurts, S., de Weerth, C., Taris, T., & Sonnentag, S. (2009). Do we recover from vacation? Meta-analysis of vacation effects on health and well-being. Journal of Occupational Health, 51(1), 13–25. https://doi.org/10.1539/joh.K8004

Denissen, J. J. A., Butalid, L., Penke, L., & van Aken, M. A. G. (2008). The effects of weather on daily mood: A multilevel approach. Emotion, 8(5), 662–667. https://doi.org/10.1037/a0013497

Klimstra, T. A., Frijns, T., Keijsers, L., Denissen, J. J. A., Raaijmakers, Q. A. W., van Aken, M. A. G., Koot, H. M., van Lier, P. A. C., & Meeus, W. H. J. (2011). Come rain or come shine: Individual differences in how weather affects mood. Emotion, 11(6), 1495–1499. https://doi.org/10.1037/a0024649