Papegøyer – fuglene som ble for populære
Papegøyer er så populære at flere arter står i fare for å bli utryddet i det fri. Men ny forskning kan hjelpe oss med å ta vare på dem.
Tropeområdene i Latin- og Sør-Amerika, Karibia og helt sør i USA byr på det største artsmangfoldet i verden. Her finner vi rundt en tredel av alle artene på kloden.
– Men selv blant så mange arter er papegøyene noen av de mest karismatiske og gjenkjennbare fuglene, sier Jaime G. Morin-Lagos, forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Han undersøkte gensammensetningen hos flere arter av papegøyer i arbeidet med doktorgraden. Målet er å hjelpe dem med å overleve også ute i naturen.
Smugling og tap av leveområder
Parakitt av arten Pyrrhura emma fotografert i Loro Parque på Tenerife. Arten lever vilt i Venezuela. Foto: Jaime G. Morin-Lagos, NTNU
Papegøyer er jo ofte svært vakre, snakkesalige, sjarmerende og intelligente. Dette har gjort dem til populære kjæledyr, og dermed ofre for lukrativ smugling.
– Da europeerne kom til Amerika, spredde papegøyene seg langt utenfor sine opprinnelige leveområder, sier Morin-Lagos.
Tap av leveområder er et stort problem, og endringer i klima gjør også sitt til at mange papegøyearter sliter i det fri.
– Selv om flere jobber med å ta vare på papegøyene, må vi bygge dette bevaringsarbeidet på kunnskap om både taksonomi og populasjonsstrukturer, sier Morin-Lagos. (Se faktaboks.)
Taksonomi og populasjon
- I biologien er taksonomi klassifisering av levende og utdødde organismer basert på likheter og ulikheter i utseende, kjemi og evolusjonær historie.
- En populasjon er en samling av organismer av en bestemt art (planter, dyr, mennesker) som lever innenfor et geografisk område.
Kilde: snl.no
Undersøker genene til flere arter
En blåstrupet conure (Pyrrhura cruentata) som forskerne tok blodprøver av ved Hill Country Aviaries i Texas. Denne truede arten hører egentlig hjemme i Brasil. Foto: Jaime G. Morin-Lagos, NTNU
Selv har han derfor undersøkt genene til flere papegøyearter innenfor slektene Pyrrhura og Ara. Her finner vi noen av de aller mest populære artene. Pyrrhura er parakitter, mens de fleste fugleinteresserte antakelig kjenner til arapapegøyene.
– Nye metoder for genundersøkelser er kraftige verktøy. Disse kan gjenvinne DNA-sekvenser fra hele genomet på en kostnadseffektiv måte, selv fra svært degradert materiale, sier Morin-Lagos.
Genomet er det totale genmaterialet i en skapning.
– Jeg undersøkte hele genomet til artene der jeg kunne. Samtidig analyserte jeg gammelt DNA for å finne den evolusjonære historien til de to viktige papegøyeslektene.
Resultatene fra alt dette arbeidet ble til tre ulike vitenskapelige artikler.
Større mangfold innenfor samme art
I den første artikkelen lagde han en oversikt over alle anerkjente Pyrrhura-arter og mange underarter. Dette er dermed det mest omfattende datasettet for slekten som noen gang er laget. Det ryddet opp i gammel usikkerhet rundt hva som utgjør en art eller en underart.
– Vi fant også en stor genetisk variasjon hos populasjoner av fugler i fangenskap som vi tidligere ikke har visst om. Det viser verdien som ligger i å bevare disse fuglene, sier Morin-Lagos.
Papegøyer kan være ordentlige sjarmtroll. Her en grønnvingerødara (Ara chloropterus) og en blågulara (Ara ararauna) som sammen vokter blågularaens egg. Foto: Jaime G. Morin-Lagos, NTNU
Ara-papegøyer i detalj
Jaime G. Morin-Lagos har også vist hvordan det er mulig å utvinne DNA selv fra gamle papegøyelevninger. Foto: Privat
I den andre artikkelen undersøkte han genene til tre utbredte arter av arapapegøyer. Det gjelder artene blågulara (Ara ararauna), grønnvingerødara (Ara chloropterus) og brunpanneara (Ara severus). Ingen har tidligere gjort et så omfattende arbeid med å undersøke genomene til populasjoner av disse artene.
– Dette arbeidet viste at det er tydelige forskjeller mellom populasjoner i ulike geografiske områder.
Dette gjaldt spesielt mellom populasjoner i Amazonas og Cerrado. Det siste er et tropisk savanneområde i Brasil, Paraguay og Bolivia. Morin-Lagos kunne rekonstruere hvordan disse forskjellene ble til ved å se på svingninger i klimaet i forbindelse med den siste istiden. Denne tok slutt for rundt 11.700 år siden.
- Les også: Hvorfor vandreduen ble utryddet
Handel har foregått lenge
I den siste artikkelen analyserte han gener fra fjær og bein funnet på arkeologiske steder langs Stillehavskysten av Peru og Chile.
– Artene hører ikke naturlig til i dette området. Det viser at handelen med papegøyer forekom tidlig. Den var en integrert del av handelsnettverk som krysset Andesfjellene lenge før europeerne kom, sier Morin-Lagos.
Det er altså ikke bare i moderne tid at disse fuglene har vært ettertraktet.
Papegøyer har lenge vært en viktig del av kulturen i store deler av Amerika. Her en hodepryd laget av papegøyefjær. Foto: Jaime G. Morin-Lagos, NTNU
Viktig for å ta vare på dem
– Til sammen viser dette hvordan genundersøkelser kan gi oss en bedre oversikt over den evolusjonære historien til avanserte artsgrupper. Dette er igjen nyttig når vi skal ta vare på dem.
En blågulara (Ara ararauna) og en grønnvingerødara (Ara chloropterus). Foto: Jaime G. Morin-Lagos, NTNU
Morin-Lagos har også vist hvordan det er mulig å utvinne DNA selv fra gamle papegøyelevninger. Det gir helt nye muligheter for å utforske den kulturelle betydningen som papegøyer og andre arter hadde i disse områdene før europeerne kom.
– Resultatene viser hvordan papegøyer har utviklet seg og tilpasset seg i Sør-Amerika. Vi forstår også mer om den bemerkelsesverdige kulturelle betydningen papegøyer har hatt som symboler og følgesvenner for mennesker i Amerika, sier Morin-Lagos.
Referanse:
Jaime G. Morin-Lagos, Taylor Hains, José Cerca, Michael Wink, Stacy Pirro, Cristina Y. Miyaki, Shannon J. Hackett, John M. Bates, Michael D. Martin. Phylogenomics and biogeography of the parrot genus Pyrrhura with implications for systematics and conservation. bioRxiv 2026.01.21.700815; doi: https://doi.org/10.64898/2026.01.21.700815
