Jakten på ukjent liv i New York
Kloden er full av ukjente arter. Men er det virkelig mulig å finne en helt ny dyreart midt i USAs største by?
– Folk forestiller seg gjerne at uoppdagede arter bare finnes i avsidesliggende regnskoger eller på store havdyp, men de finnes overalt. Selv i områder som er godt studert, fortsetter vi å oppdage arter som er nye for vitenskapen.
Det forteller insektforsker Emily Hartop ved Vitenskapsmuseet på NTNU.
Sammen med det amerikanske mediehuset Vox, Centre for Biodiversity Genomics på University of Guelph i Canada og Prospect Park Alliance og Central Park Conservancy i New York, jakter hun nå på ukjent liv i USAs største by. Hun kjenner seg også trygg på at de vil finne noe.
– Det er veldig sannsynlig. På mitt felt er det å oppdage nye arter regelen, heller enn unntaket.
- Les også: Fant hundrevis av arter med DNA-metode
Storparten av alle dyrearter er ukjente
– Realiteten er at storparten av jordas dyrearter fremdeles er ukjente for oss mennesker. Forskere har formelt gitt navn til rundt to millioner arter, men det faktiske antallet er kanskje ti ganger høyere, forklarer Hartop.
To teltliknende insektfeller er plassert ut i Central Park og Prospect Park. Foto: Benji Jones, Vox
Som du kanskje har gjettet er det ikke ukjente arter av bjørn og gorilla Emily er på jakt etter. De har vi – dessverre, vil kanskje noen si – ganske god koll på. Insektene utgjør derimot en stor hvit flekk på artskartet. Særlig de som faller innenfor kategorien mørke taksa; organismegrupper som er ekstremt artsrike, men som vi vet lite om.
– Mange mørke taksa er små insekter, midd og andre organismer som får lite oppmerksomhet, sammenliknet med mer karismatiske grupper som pattedyr og bier. De er ofte både vanlige og økologisk viktige, men vi har rett og slett ikke nok spesialister til å få oversikt over dem.
Hvordan finner man ukjente insekter midt i en by? lurer du kanskje på. Jo, det skjer gjennom flere trinn.
Trinn 1: Innsamling av insekter
Jakten på ukjente liv i New York skjer ved at to teltliknende insektfeller – såkalte malaisfeller – nå er plassert ut i Central Park og Prospect Park. Begge er svært urbane parker, som ligger henholdsvis på Manhattan og i Brooklyn. Fellen fungerer ved at insekter ledes ned i en beholder med etanol, hvor de blir drept og bevart.
Trinn 2: Sekvensering av DNA
En gang i måneden blir de innsamlede insektene sendt til Centre for Biodiversity Genomics (CBG) i Canada. Der kartlegges arvestoffet til insektene i fellene med en metode som kalles DNA-strekkoding. Metoden fungerer ved at en kort, definert del av arvematerialet – DNA-et – fungerer som en genetisk strekkode for hver art. På samme måte som en varer i en butikk har en unik strekkode, kan arter identifiseres gjennom sin DNA-strekkode.
DNA-strekkodene på artene i fellene, sammenliknes så med et stort referansebibliotek. Hvis det ikke finnes treff i biblioteket – altså at det ikke finnes registrerte arter med samme DNA-strekkode – kan det tyde på at det er funnet noe nytt.
Trinn 3: Send inn ekspertene
Hvis det dukker opp insekter med unik DNA-strekkode, sendes disse videre til forskere på den respektive artsgruppen. Disse gjør nærmere undersøkelser for å finne ut om det er en ny art. En av disse er Emily Hartop ved NTNU Vitenskapsmuseet. Hun er global ekspert på pukkelfluer, som er en svært artsrik familie av små fluer.
Emily Hartop. Foto: NTNU
Trinn 4: Den nye arten får navn
Hvis det blir funnet noe nytt vil arten bli beskrevet vitenskapelig og få et navn – en ganske omstendelig prosess som gjerne kan ta et par år.
Du kan ha ukjent liv i hagen
– Noe av det mest spennende med dette prosjektet er at det utfordrer ideen om at nye oppdagelser kun skjer i avsidesliggende villmark. Sannheten er at ukjente arter kan oppdages både i parker og hager, sier Hartop.
Hun sier det er veldig sannsynlig at vi finner noe nytt om vi gjør det samme i Trondheim eller en annen norsk by.
Fluer er fantastiske
Uten denne enorme mengden med ukjente kryp hadde den økologiske balansen på kloden brutt sammen. Det kan være verdt å minne seg selv på, selv om du kanskje aldri vil føle på Emily Hartops kjærlighet for fluer.
– Folk spør ofte hvorfor jeg studere små fluer. Sannheten er at fluer er fantastiske. De er blant de mest artsrike organismene på planeten, de har utviklet en utrolig variasjon av levesett og mange av dem er genuint vakre.
– Hver gang vi ser nærmere etter, minner fluene oss om at den levende verden er langt mer mangfoldig, fascinerende og mystisk enn vi forestiller oss.
