Europas strømnett har et stort tørkeproblem
Europas tørkeperioder utfordrer ambisjonene om ren energi, med betydelige sosiale og miljømessige kostnader.
Kortversjonen
- Tørke i Europa tvinger land til å forbrenne mer fossilt brensel når fornybar energi ikke presterer som forventet. Dette skaper en skadelig tilbakekoblingssløyfe med klimaendringer.
- En studie av 25 europeiske land (2017–2023) fant at tørkerelatert bruk av fossilt brensel slapp ut ytterligere 141 millioner tonn CO₂. Dette kostet anslagsvis 26 milliarder dollar i sosiale og miljømessige skader.
- Luftforurensninger som ble sluppet ut i prosessen, forårsaket betydelige helseskader. Bulgaria, Spania og Italia ble hardest rammet.
- Eksperter sier at løsningen ligger i raskere utbygging av fornybar energi, bedre nettforbindelser over landegrensene og nye lagringsteknologier som batterier og ren hydrogen.
Dette sammendraget ble generert ved hjelp av kunstig intelligens og faktasjekket av den menneskelige artikkelforfatteren.
Når tørken rammer, fungerer ikke vannkraft og andre fornybare energikilder så godt som de ellers kunne gjort. Som følge av dette må landene starte opp flere fossile kraftverk og importere energi for å holde lysene på.
Professor Francesco Cherubini. Foto: Lars Bang, NTNU
Det viser en ny studie som følger 25 europeiske land fra 2017 til 2023. Den viser en problematisk virkelighet:
Europa risikerer en ond sirkel der forhold som forverres av karbonutslipp, tvinger landene til å slippe ut enda mer karbon.
I dette tilfellet fant forskerne at kraftproduksjonen i EU fra fossile brensler økte med 180 TWh i løpet av sjuårsperioden. Det tilsvarer 7 prosent av EUs totale kraftproduksjon i 2022, ifølge European Electricity Review fra 2023.
Dermed, etter hvert som klimaendringene gjør tørkeperioder hyppigere og mer alvorlige, risikerer Europa en ond sirkel der økte utslipp fører til enda mer tørke – og dermed enda mer utslipp.
Store utslipp på kort tid
Fossile kraftverk som ble brukt til å dekke energimangelen i de sju unormalt tørre årene forskerne studerte, førte til ekstra utslipp på 141 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.
Det er mer enn de totale årlige utslippene fra fossil forbrenning i Nederland.
Samtidig finnes det et mål om å redusere importen av fossile brensler fra geopolitisk utsatte områder av hensyn til energisikkerhet. Det gir mange fordeler ved økt satsing på fornybar energi i Europa.
– Det er riktig at vi i dag fortsatt er avhengige av fossile brensler for å kompensere for mangel på fornybar energi, men det finnes løsninger som kan hjelpe oss å bli kvitt denne avhengigheten, sier Francesco Cherubini, hovedforfatter av studien og leder for NTNUs program for industriell økologi.
– Vi er på vei bort fra dette problemet, men vi trenger fortsatt endringer i kraftsystemene og strømnettene våre, sier han.
Skadelig luftforurensning
Tørke fører ikke bare til økte CO₂-utslipp i Europa. Forbrenning av fossile brensler slipper også ut luftforurensning som har direkte effekt på folks helse.
Dette er en effekt av klimaendringene som folk opplever direkte. Den påvirker også lommeboka, gjennom strømpriser og strømforsyning.
Forskerne så på tre vanlige forurensninger fra fossile brensler: svoveldioksid, nitrogenoksider og svært små partikler som kan pustes inn, kalt PM2,5.
Ingen av disse er bra for mennesker eller miljø. Svoveldioksid fører til sur nedbør. Nitrogenoksider irriterer lungene og bidrar til smog. PM2,5-partikler er så små at de kan gå rett inn i blodbanen når du puster dem inn, noe som kan påvirke hjerte og lunger. Disse partiklene blir populært kalt svevestøv.
I dette tilfellet utgjorde PM2,5-utslipp omtrent 4 prosent av den totale mengden luftforurensning. Likevel fant forskerne at disse partiklene sto for 20 prosent av helseskadene.
Mest forurensede land
Ved å kartlegge hvert lands energimiks kunne forskerne peke ut hvilke land som ble hardest rammet av økt forurensning når fossile brensler måtte dekke strømbehovet.
Naturgass var det mest brukte fossile brenselet i slike situasjoner. Kraftproduksjon fra kull og den enda mer forurensende varianten lignitt, også kalt brunkull, utgjorde bare en femtedel av naturgass.
Men forurensningen fra kull- og lignittkraftverk var langt høyere: 10 ganger høyere for PM2,5 og 130 ganger høyere for svoveldioksid enn fra naturgass.
Dronefoto fra luften av et LNG-tankskip (flytende naturgass) som ligger for anker ved Salamina i Hellas. Naturgass er bedre enn kull og brunkull når det gjelder luftforurensning som svoveldioksid, nitrogenoksider og svært fine partikler kalt PM2,5. Foto: Aerial-motion, Shutterstock, NTB
Når det gjaldt PM2,5-utslipp, toppet Bulgaria, Spania og Italia listen. Det skyldes at de ligger i et område der utslipp fra lignittkraftverk i Øst-Europa og kullkraftverk i Vest-Europa møtes.
Frankrike var motsatt: Der førte tørke faktisk til lavere bruk av kull av flere grunner. Det ga negative PM2,5-utslipp i tørkeperioder.
De samlede sosiale og miljømessige kostnadene av denne økte bruken av fossile kraftverk ble anslått til 26 milliarder dollar eller drøyt 250 milliarder kroner.
Redusere luftforurensning og styrke energisikkerheten
Det kan virke paradoksalt, men Cherubini mener en av de beste løsningene nå er at land fortsetter å investere i fornybar energi og bygger ut flere kraftforbindelser mellom land.
Samfunnet må slutte å tilføre mer CO₂ til atmosfæren, sier han, fordi det vil forverre problemet over tid.
Maurik vannkraftverk i Nederland. Det ble bygget i 1988 ved demningen i Amerongen på Nedre Rhinen, i den sørøstlige delen av landet. Kraftverket ligger i stor grad under bakken. Foto: Make more Aerials, Shutterstock, NTB
Det finnes også andre fordeler:
– Dette vil også redusere luftforurensning. Fornybar energi blir stadig billigere, og er nå billigere enn å investere i fossile kraftverk, sier han.
En annen motivasjon som blir tydeligere gjennom krigen i Midtøsten, er energisikkerhet.
– Målet er å redusere importen av fossile brensler fra slike geopolitisk utsatte områder. Derfor har veksten i fornybar energi i Europa mange positive sider, sier han.
Mange løsninger på problemet
Europeiske land har allerede begynt å ta i bruk tiltak som kan redusere etterspørselen når strømtilgangen er knapp.
Xianping Hu er forsker ved NTNUs program for industriell økologi. Foto: NTNU
Ett tiltak er frivillig reduksjon i strømforbruk når etterspørselen er høy. Det betyr at fabrikker, næringsbygg eller smarthus kan redusere strømbruken i korte perioder.
For eksempel kan norske elbileiere få små rabatter hvis de lar ladingen styres til tider med lavere belastning på strømnettet.
Et annet tiltak er bedre forbindelser mellom land. Kabler som NordLink og North Sea Link kobler nå Norge til Tyskland og Storbritannia, slik at overskuddsstrøm kan flyttes dit den trengs.
Noen løsninger er fortsatt ikke helt klare for full bruk. Økt batterilagring og utvikling av rent hydrogen kan for eksempel lagre overskuddsstrøm når det er mye fornybar energi, og levere den når vannkraften svikter.
Realiteten i en varmere verden
En varmere klode vil gi flere og mer alvorlige tørkeperioder. Xianping Hu, forsker ved NTNUs program for industriell økologi og hovedforfatter av artikkelen, mener funnene bør være en vekker for Europa.
– Vi må være forberedt når noe ekstremt skjer. Vi må bygge systemene våre mer hardføre, sier han.
Global oppvarming kan virke abstrakt, legger Cherubini til. Men når tørke påvirker strømprisene, blir problemet konkret.
– Dette er en effekt av klimaendringene som folk opplever direkte, sier han. – Vi snakker ikke om smeltende isbreer i nord eller flom i tropene. Dette påvirker lommeboka di – gjennom strømregninger og strømforsyning.
Referanse: Hu, Xiangping; Ballal, Vedant Pushpahas; Martinelli, Gabriele; Fuglstad, Geir-Arne; Nocente, Alessandro; Iacono, Roberto. (2026) Impacts of drought on electricity production, fossil carbon emissions, and air pollution in Europe. Energy Nexus. https://doi.org/10.1016/j.nexus.2026.100652 https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2772427126000240
