Samarbeid er en ferdighet – det må trenes
Hvordan snakker du med en kollega som opplagt gjør feil i jobben sin? Og hvordan vil du selv ha tilbakemeldinger?
For å bli frisk er pasienten ofte avhengig av at helsearbeidere samarbeider godt. Har de ansatte trening i teamarbeid, er det mindre fare for at de gjør feil.
– Når helsevesenet blir mer spesialisert, blir det enda viktigere å være god til å samarbeide. Men for å bli god til dette trengs trening og læring, sier Tore Karlsen.
Han er førsteamanuensis og studieprogramleder for master i spesialsykepleie ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik.
Trenger trening
Sammen med universitetslektorene Marit Sund Storlien og Tone Stomlien og professor Randi Ballangrud ved samme institutt, har Karlsen tatt i bruk TeamSTEPPS i utdanningen.
De har skrevet flere vitenskapelige artikler, og fulgt et kull sykepleierstudenter i tre år. Hos disse studentene var ferdigheter i teamarbeid tema i alle relevante emner. Hva lærte studentene, og hva var erfaringene til lærerne? Dette har forskerne nå undersøkt.
Tore Karlsen jobber med å få folk til å samarbeide. Foto: Bjørn Kvaal, NTNU
Pasienter døde
Søkelyset på pasientsikkerhet økte kraftig etter rapporten «To Err is Human» fra 1999. Den viste at mange pasienter døde hvert år på amerikanske sykehus på grunn av uønskede hendelser. Dårlig kommunikasjon og teamarbeid var viktige årsaker.
Slik oppsto TeamSTEPPS (Team Strategies and Tools to Enhance Performance and Patient Safety). Det er et opplæringsprogram og laget av helsevesenet og forsvaret i USA.
Hensikten er å styrke teamarbeidet og bygger på fire ferdigheter:
- Kommunikasjon
- Ledelse
- Situasjonsovervåking
- Gjensidig støtte
Disse ferdighetene trenes gjennom verktøy og strategier som blant annet brifing, debrifing, ISBAR og «closed loop»-kommunikasjon, kryssovervåking, tilbakemeldinger – og «to-ganger-bekymringsregelen». Kort sagt metoder for å sikre trygg og strukturert kommunikasjon.
Programmet ble oversatt til norsk i 2015 og brukes i dag i utdanning og klinisk praksis.
Studenter trente
Et kull med sykepleierstudenter ved NTNU i Gjøvik brukte TeamSTEPPS gjennom hele bachelorutdanningen.
Marit Sund Storlien. Foto: Privat
Teamtreningen gjennomførte de i simulering, praksis og teoriundervisning. Programmet inneholdt refleksjonsoppgaver, korte forelesninger, filmer og digitale læringsressurser.
22 studenter deltok i intervjuer, mens studentene i hele kullet besvarte TeamSTEPPS spørreskjema om holdninger til teamarbeid. Dette gjorde de før programmet startet, etter ti måneder og etter 24 måneder. Forskerne sammenlignet svarene fra studentene med en studentgruppe på en annen campus som ikke fikk denne opplæringen. I tillegg intervjuet de 12 lærere.
Tar tid å lære samarbeid
Studentene sa det tok tid å lære godt samarbeid. I starten av utdanningen syntes de det var vanskelig å forstå hvorfor teamarbeid var viktig. Det var både teoretisk og komplisert.
Etter hvert som de fikk øve på teamferdighetene i ulike læringsaktiviteter på skolen og i praksis, fikk de bedre forståelse for at det var relevant og viktig.
Tone Stomlien. Foto: Privat
– Å bli god på teamarbeid tar tid, men det kan læres – og bør være en del av utdanningen fra start til slutt, sier Karlsen.
Teamarbeid handler om mer enn kommunikasjon og ledelse. Studentene og lærerne økte bevisstheten om hvor kompleks helsetjenesten er, og hvor viktig teamarbeid er for pasientsikkerheten. Dette var en sentral lærdom gjennom prosjektet.
Mange typer team
Det finnes flere eksempler på team i helsevesenet. Det kan være pasienten, en sykeleier og pårørende. Eller ernæringsfysiolog, kjøkkenpersonale og sykepleier. Eller kreftlegen og palliativt team i kommunen. Fysioterapeut, idrettspedagog og bedriftshelsetjeneste. Og helsearbeider, portør og administrasjon. Ergoterapeut og ansatte i hjemmesykepleie er andre eksempler.
Randi Ballangrud Foto: Bjørn Kvaal, NTNU
Vi finner mange kombinasjoner av alle disse og andre profesjoner, både sykehus og i kommunene.
Mange utdanninger har program eller prosjekt der sykepleierstudenter deltar i tverrprofesjonelt teamarbeid. Slike undervisningsopplegg kan vare fra noen dager til flere uker.
– Imidlertid mangler ofte gjennomgående vektlegging av teamarbeid i hele utdanningsløpet, sier Karlsen.
Det kan også være vanskelig å samordne de ulike helsefagutdanningene for å gjennomføre tverrprofesjonelle aktiviteter og trening over tid. Dette kan skyldes forskjeller i emnestruktur, timeplaner, kollegiale forhold og lokalisering.
På tvers av profesjoner
Teamarbeid bygger på de samme prinsippene uavhengig av hvordan teamet er satt sammen, og det er ingen forskjell i effekt mellom profesjonsspesifikke og tverrprofesjonelle team når det gjelder teamtrening
Slik gjennomførte sykepleiestudentene fire ferdigheter i teamtrening:
1. Kommunikasjon
God kommunikasjon i teamet er grunnleggende for alle andre teamferdigheter. Studentene startet derfor med å øve på tydelig kommunikasjon. Dette ble fulgt opp i alle simuleringer gjennom hele utdanningen.
2. Ledelse
Lederrollen trente de på gjennom simulering. I starten handlet det om å lede eget arbeid og å inkludere «pasienten» som en aktiv deltaker i teamet, for eksempel i forbindelse med forflytning eller personlig hygiene. En viktig del av lederrollen var å forberede teamet gjennom en brifing før oppgaven startet. Etterpå hadde teamlederen ansvar for å gjennomføre en debrifing: Hva fungerte godt, hva kunne forbedres?
3. Situasjonsovervåking
Situasjonsovervåking handler ikke bare om å følge med på pasienten og ha bakgrunnskunnskap om vedkommende, men også om å observere kolleger og medstudenters atferd og kompetanse. Dette kunne være om hygienen blir ivaretatt, å vurdere om teamets handlinger har ønsket effekt og å bidra til at feil oppdages raskt.
4. Gjensidig støtte
Å gi hverandre både positive og konstruktive tilbakemeldinger for å forbedre praksis og pasientsikkerhet var krevende. Å ta opp uenighet og løse konflikter i teamet var også vanskelig å trene på gjennom simulering. Derfor laget lærerne en video der de selv spilte roller i et team med faglig uenighet. Videoen ble brukt som utgangspunkt for refleksjon rundt hvordan konflikter kan løses på en måte som ikke svekker teamarbeidet eller pasientsikkerheten.
– I alt dette arbeidet er det viktig med psykologisk trygghet. Uten dette er det vanskelig for studentene å bruke teamarbeidsferdigheter i praksis, sier Tore Karlsen.
Han legger til:
– Nasjonale retningslinjer for sykepleierutdanningen legger stor vekt på læringsutbytter innen helse, sykdom og sykepleie. Dessverre er det vagere beskrivelse av læringsutbytter av ferdigheter innen teamarbeid.
Referanser:
Learning teamwork is not an event: https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/3024396
Bachelor of nursing students’ experiences of a longitudinal team training intervention and the use of teamwork skills in clinical practice: doi.org/10.1002/nop2.1806
The impact of implementing a TeamSTEPPS® team training program: doi.org/10.1016/j.nedt.2021.105180
