Julemusikk – hva er nå det?
Hvorfor er julemusikk helt feil det meste av året, men ikke rundt jul?
Hvilken annen årstid kan skryte av så mye spesialskrevet musikk som den vestlige jula? Julemusikk tyter ut av kanaler og høyttalere allerede mens det fremdeles kan kalles høst, og lenge før den burde, mener mange av oss.
Det er nemlig få ting som engasjerer det norske folk så mye som at julebrus og julemusikk kommer for tidlig i butikken. Nuvel, jeg kommer tilbake til akkurat det.
Sannheten er at julemusikk er en gigantindustri. Og hemmeligheten bak det er selve formatet på jula. For hva er det som gjør at det blir jul? Jo, det er at vi gjør det slik vi bruker å gjøre det.
Jula er tradisjoner og ritualer og episodiske minner på steroider. Same procedure as last year. Og oppe i dette repeterende ritualet, finner vi selvsagt soundtracket til det hele: musikken.
Du kan lage én julehit, og leve på den resten av livet. For julemusikken forholder seg ikke til musikkens tidsepoker, og i jula kan vi elske musikk fra sjangre som vi ellers aldri hører på. Julemusikk er nemlig en helt egen kategori.
Dermed kan en julesang spilles år etter år, og noen også i tiår etter tiår. For Bachs del kan man til og med snakke om hundreår etter hundreår, for hans julehit «Juleoratoriet» er jo fremdeles på spillelistene. Og etter ei stund kan andre artister lage en coverversjon, muligens litt oppdatert, og så fortsetter den samme julesangen å gi inntekter.
Hvem er det som blir rike på dette, da? Vel, det sier seg selv så lenge streamingmarkedet står for ca. 70 prosent av inntektskildene i musikkindustrien.
Det er kanskje ikke den mest hyggelige tanken når vi åpner Spotify og setter på den varme, deilige julemusikken som gir oss gåsehud og hvilepuls: at dette faktisk er en industri der bakmennene blir griserike, mens artistene som har laget musikken du koser deg med, sitter igjen med lommerusk.
Og da blander jeg meg ikke borti hva det er Spotifygrunnlegger Daniel Ek bruker alle sine musikkmilliarder på. Før Spotify hadde musikere en reell inntekt av å selge plater.
Noen som leser dette, husker kanskje at populære artister solgte til gull og platina. Det handlet om ekte penger de kunne sette på bok. Typisk betaling pr. stream på Spotify er 3–5 øre. Du leste riktig. Det betyr at låta di må streames ca. 30 000 ganger for at du skal tjene 1000 kroner.
(For unge lesere: øre er en gammel norsk myntenhet. 100 øre = 1 krone.)
Nei, takke meg til slike griserikinger som Reitanfamilien, som heller bruker milliardene sine på å bygge opp kulturliv og gi musikere og artister faste betalte jobber.
Men tilbake til vår indignerte harme når julebrusen og julemusikken kommer for tidlig i butikkene, og vi melder oss inn i Facebook-grupper som «Vi som synes julebrus ikke skal selges før 1. desember». Hvorfor blir vi så irriterte?
Jo, som jeg skrev, så er vi mye åpnere for musikksjangre når det kommer til jul. Det henger sammen med at julemusikken er «soundtracket» til følelsen vi har for jul. Det kan være så mangt, alt fra koselig, varmt, trist, vemodig, sentimentalt, høytidelig – til anti-jul.
Uansett er julemusikken der for å lage jul (eller anti-jul) i systemet vårt. Vi liker musikk ekstra godt når den passer til anledningen. Da gir hjernen oss litt «goodwill», og derfor godtar vi repetisjoner, sjangre vi ellers ikke hører på, og musikk som krasjer med vår vanlige smak.
Men dette fungerer jo ikke like bra når musikken kommer på feil tid! Og derfor blir vi irriterte når butikkene starter med julemusikk for tidlig.
Vi må rett og slett være nærmere jul for at hjernen vår skal godta at musikken er så passende til situasjonen at den overser at vi har hørt denne musikken tusenvis av ganger allerede – og derfor kanskje også egentlig opplever den som litt kjedelig.
Derfor vil vi vente. Julemusikk skal kun spilles når det nærmer seg jul. For noen er det første søndag i advent, for andre er det nøyaktig 1. desember. Atter andre er så utholdende at de har én spesifikk sang de spiller kun på julaften morgen for å lage jul i systemet sitt.
Og dermed så forsterker vi følelsen av at dette er julestemning. Denne lydkulissen er kun forbeholdt jul. Da kan vi kjøre på med «Last Christmas» med Wham! eller «O helga natt» med Jussi Björling, uavhengig av hva slags musikk vi hører på ellers i året. Vi mister verken oss selv eller identiteten vår av den grunn.
Men også den største globale julepoplåten kan få kjørt seg. En bekjent av meg som holdt på å lære seg norsk, og som heller ikke var særlig god i engelsk, spurte meg før jul et år hva forskjellen på Christmas og jul var. Det er det samme, svarte jeg, på engelsk og på norsk. «Men hvorfor synger hun da All I want for Christmas is jul?»
God musikkjul!
