Smarte undervannsroboter kan se på tusen skipsvrak
Nå skal undervannsroboter bli smarte nok til å undersøke skipsvrak ved Svalbard selv. EU bidrar med 23 millioner kroner.
Det europeiske forskningsrådet støtter NTNU-forskere i arbeidet med å utvikle en slags arkeologisk intelligens for autonome, altså selvgående, undervannsroboter.
– Vi får 1.950.000 euro, sier Øyvind Ødegård. Summen tilsvarer rundt 23 millioner kroner.
Ødegård er forsker i marinarkeologi ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.
En betydelig del er et tillegg som forskerne får til feltarbeid og tokt. Forskerne vil også ha et forskningstokt til Svalbard for å teste og validere metodene i løpet av siste halvdel av prosjektet. Pengene gis som et såkalt ERC Starting Grant.
Denne tyske tegningen fra cirka 1760 viser hvalfangstskuter som blir knust i isen. Illustrasjon: Homann Heirs, Historia Animantium Marinorum Iconographica & Quidem Repraesentatio Ejus Specialis I, in qua Balaenarum
Undersøker skipsvrak ved Svalbard
Målet er å utvikle metoder for å finne og undersøke de over tusen skipsvrakene fra den tidlige europeiske hvalfangsten rundt Svalbard (1612–1850).
Dette er en periode som både representerer Europas første «oljealder» (hvalolje) og en av de største økologiske katastrofene i Arktis, siden hvalene nesten ble utryddet.
– Ved å kombinere historiske kilder, avanserte simuleringer og kunstig intelligens vil vi gi roboten mulighet for ikke bare å samle inn data, men også tolke det den ser på måter som ligner arkeologers arbeidsmetoder, sier Ødegård.
Dette maleriet viser hvalfangst på Svalbard på 1600-tallet. Hvalolje var det første oljeeventyret i Norge, men prisen ble høy. Illustrasjon: Abraham Storck
Resultater nyttige for mange
Øyvind Ødegård. Foto: Pål Oppegård-Herje, NTNU
Dette vil åpne nye muligheter i marinarkeologi, der arkeologer kan få tilgang på skipsvrak på store dyp eller på annet vis utilgjengelig havbunn, og undersøke dem uten kostbare ekspedisjoner med store forskningsfartøy. Prosjektet heter ARCHEOROBOTICS.
– Prosjektet vil også bidra til å forstå hvordan klimaendringer truer bevaringen av kulturminner på havbunnen. Resultatene får stor overføringsverdi til andre havområder i verden.
ARCHEOROBOTICS vil dermed ikke bare gi viktige bidrag Europas polarhistorie, men også drive fram nye løsninger i robotikk og kunstig intelligens.
- Les også: Er disse knoklene fra en truet art?
Spesielt tverrfaglig
Annette Stahl. Foto: Thor Nielsen, NTNU
Prosjektet ledes av Ødegård i nært samarbeid med professor Annette Stahl ved Institutt for teknisk kybernetikk.
– Vi vil aktivt bruke infrastrukturen i AUR-lab/Fjordlab, det nye Havteknologisenteret og forskningsskipet Gunnerus i utviklingen og testingen av nye metoder og teknikker, sier Ødegård.
Prosjektet er svært tverrfaglig, med en tett kobling mellom undervannsarkeologi og kybernetikk. Arbeidet bygger på et grunnlag utviklet gjennom SFF NTNU AMOS. Dette vektla særlig samarbeid om marin forskning på tvers av disipliner.
