Myter om matematikkundervisning?
Politikernes forslag og utspill om matematikkundervisning både gleder og frustrerer.
Skolepolitikk ser ut til å bli en viktig sak i valgkampen. Det er bra! Vi må sørge for at barn og unge utvikler kunnskap og ferdigheter for framtida – i en skole som er inkluderende og meningsfull for alle.
Politikerne har allerede kommet med mange forslag til endringer i skolen. Noen er basert på forskning og erfaringsbasert kunnskap, andre ikke. Slik pleier det å være i en valgkamp.
Jeg er leder for Matematikksenteret ved NTNU, og vi har forsket på god matematikkundervisning i over tjue år. Vi jobber med kompetanseutvikling av lærere, utvikler læringsressurser, forsker og formidler fagkunnskap. Når vi besøker skoler, ser vi hvor godt undervisning som er i tråd med forskning og erfaringsbasert kunnskap, fungerer: Elevene lærer mer, forstår mer – og blir mer motiverte.
Ettersom vi står med én fot i klasserommet og én fot i forskninga, må jeg innrømme at politikernes forslag og utspill om matematikkundervisning kan glede – og frustrere. Jeg har derfor sett litt nærmere på noen av dem:
Må matematikk ha to streker under svaret?
Da jeg gikk på skolen viste læreren et eksempel på tavla, så fikk vi jobbe alene med oppgaver i en bok. Målet var å finne det riktige svaret. Vi lærte hva vi skulle gjøre. I dag er det annerledes.
Forskning har vist at det også er viktig å forstå hvorfor matematikken fungerer som den gjør. Ved å forstå hvorfor, blir det enklere å vite hvordan vi skal bruke matematikk i utdanning og hverdagsliv. Matematikk er jo mye mer enn regnestykker og fasitsvar. Det er et kreativt fag, fullt av resonnementer og problemløsning. Vi må både lære hvordan vi skal finne svaret og forstå hvorfor det blir slik.
Derfor er god matematikkundervisning variert! Elevene skal utforske, snakke sammen, pugge og øve, resonnere og bruke matematikk i ulike situasjoner. Når vi lærer matematikk, handler det ikke bare om finne et svar med to streker under – det handler like mye om å kunne bruke ulike innganger og strategier for å løse problemer.
Er nivådeling bra for elevene?
Å dele elever inn i ulike nivå høres kanskje fornuftig ut, men forskning viser at nivådeling i matematikk ofte har motsatt effekt.
For elevene med stort læringspotensial er gevinsten liten. De lærer ikke nødvendigvis mer, selvtilliten blir svekket, og tempoet i undervisningen kan hindre forståelse. For elever som presterer lavt er konsekvensene ved nivådeling at de ofte møter lave forventninger, får lite å strekke seg etter og mister motivasjonen.
Forskningen viser at de fleste elever, uansett nivå, har best muligheter for å lære i det ordinære klasserommet. Dette forutsetter et klasserom med gode oppgaver og en lærer som veileder og støtter på riktig måte. Det gir læringsutbytte og trygghet for alle elever.
Har matematikk blitt et «snakkefag»?
Ja, heldigvis! «Utforskende undervisning», er en undervisningsform hvor matematisk samtale og samarbeid står sentralt.
Når elever jobber utforskende får de samarbeide, diskutere og tenke selv (uten at læreren forklarer hvordan de bør tenke). Først da utvikler de dypere forståelse for matematikk. Forskning viser at dette bidrar til økt motivasjon, noe som er avgjørende for om elevene lykkes.
Men, det handler ikke om å slippe elevene løs uten struktur, som noen vil ha det til. Det handler om å la dem være aktive og tenkende, samtidig som de får støtte og veiledning fra læreren.
Det er også mange som setter utforskende undervisning opp mot øving og pugging. Her er forskninga helt tydelig: God matematikkundervisning er variert. Så ja takk, begge deler!
Må vi ha mer pugging og øving i matematikkundervisningen?
Automatisert kunnskap, som multiplikasjonstabellen, frigjør kapasitet til å jobbe med mer krevende oppgaver. Samtidig vet vi at bare øving og pugging, uten at elevene forstår systemene, gir lite læring. Igjen, god matematikkundervisning er variert. Det er en kombinasjon av utforskende oppgaver (utvikle forståelse), øving og repetisjon (automatisere) og samtale og refleksjon (resonnere).
Vi må bort fra motsetningen mellom pugging, øving og utforsking – alt er like viktig!
Kan vi få rask endring i skolen?
Hvor lang tid tar det tar før en ny læreplan begynner å «virke»? Det tar flere år. En ny læreplan innebærer ikke kun å jobbe mot oppdaterte læringsmål; det handler også ofte om å endre undervisningspraksis.
Forskning viser at å skape varig endring i undervisningspraksis krever langvarig kompetanseutvikling og trening, helst sammen med kolleger. Dette er krevende – men lærerne får det til – om de får tid.
Her spiller dessverre ikke skoleutvikling og skolepolitikk alltid på lag: mens politikk ofte preges av kortsiktighet, krever skoleutvikling tålmodighet og kontinuitet.
- Les også: Slik øver du riktig
Fungerer læreplanen?
Det er mye bra i LK20. Den legger vekt på forståelse, utforsking og dybdelæring. Kjerneelementene i matematikkfaget viser tydelig hva elevene skal utvikle: resonnering, problemløsing, representasjon og kommunikasjon. Dette er i tråd med hva forskningen sier om hva som skaper en robust matematisk kompetanse.
Men når jeg er ute i skolene og ser hvordan læreplanen fungerer i praksis, ser jeg også noen svakheter: Læreplanen kan være for åpen og for lite konkret, og vektleggingen av forståelse og regneferdigheter er ikke alltid tydelig.
Den er et kompetansebasert læreplanverk som gir frihet, men som i praksis krever mer profesjonsfaglig støtte.
Derfor har Kunnskapsdepartementet gitt Matematikksenteret ansvar for en nasjonal satsing på matematikk. Satsingen har fått navnet «Meningsfull matematikk» og målet er å gjøre undervisningen mer praktisk, utforskende og variert. Satsingen retter seg mot lærere på 5.–10.trinn og består av flere tiltak som bygger på forskning og erfaring fra praksisnære utviklingsprosjekt i over tjue år.
Vi vet at matematikkundervisningen kan bli meningsfull for alle elever. Det vi trenger er politikere som tar avgjørelser basert på forskning og erfaringsbasert kunnskap, samtidig som de evner å tenke langsiktig.
Konklusjonen min er at noen politikere gjør det, andre har litt å gå på.